Jordmorstudiet

Etter at Borzoo hadde søkt på jordmorstudiet fikk han en telefon fra skolen om at han kanskje heller burde gå på legestudiet. Han var jo mann og så hadde han 6 i matte. Han forklarte da at i Iran går karakterene opp til 20 så 6 i matte var ikke så mye å skryte av. Dessuten var han skjebnebestemt til å bli jordmor, siden han hadde fått sin gynekologbestefars navn visket i øret da han ble født. Så Borzoo heter faktisk Hassan i øret.
En av de første tingene elevene på jordmorskolen ble utsatt for, var en tur inn på et museum der de hadde samlet misfostre på glass. Det var barn med flere armer og ben, store hoder og svulster. Dette var nok ment som en advarsel om at det ikke bare er fryd og gammen å ta imot barn. Det fikk han også smertelig erfare da han var utplassert på prematuravdelingen en uke av studiet. Der fikk han virkelig se hvor vanskelig det er å holde liv i disse små nurkene, og bad læreren sin om å få slippe å være der, for han kom aldri til å orke å jobbe på en sånn avdeling.
En tur innom patologen var også en del av pensum. En dag de var der, lå det en mann som hadde dødd av lungekreft på bordet. Læreren åpnet lungene og vist fram all tjæren og sykdommen som hadde oppstått av røyking. Borzoo tenkte i sitt stille sinn at nå skulle han slutte å røyke. Det var helt forferdelig å se på og læreren fortsatte med sin skrekkpropaganda helt til det ble pause. Da sa læreren: Nå folkens går vi ut og tar en røyk. Og all motivasjon som Borzoo hadde bygget opp i løpet av timen forsvant med solen og har siden vært borte.
Etter endt studie reiste Borzoo på jordmorseminar, og for første gang i sitt liv følte han seg skikkelig beklemt da han entret rommet med over 1000 kvinner og det ble helt stille i salen over denne rare skapningen som hadde forvillet seg inn der og igjen ble han bedd om å hendvende seg til legeseminaret istedet.
Ikke alltid like greit å være eneste hane i kurven.

Bjørn*2

Borzoo startet sin sykehuskarriere på bånn. Han begynte faktisk som oppvaskhjep på et mentalsykehus. Når skiftet var ferdig pleide han å spille kort eller sjakk med pasientene, med ordre fra høyeste hold om å tape hver gang. Ofte spilte han sjakk med en stor og røslig kar som het Bjørn. Han elsket å spille med Borzoo og drakk konstant på dessertvin.
En dag Borzoo hadde fri, fikk han en telefon fra politiet om å komme til en park. Og synet som møtte ham der var en nesten naken Bjørn med en flaske dessertvin i hånden som folangte å spille sjakk med Borzoo. Han hadde et voldsomt styr med å overtale Bjørn, som stod der i bare underbuksene, om å bli med tilbake til sykehuset, men til slutt gikk det greit.
Den egentlige jobben, var jo som sagt på kjøkkenet på sykehuset og da helst i oppvasken. Hver dag kom det inn store kontainere med mat og det var viktig å få kastet allt om kvelden når man gikk hjem så det ikke skulle lukte. En dag Borzoo kom på jobb luktet det noe helt forferdelig. Han kunne ikke forstå hva det var, men luktet seg fram til at det kom fra kjøleskapet. Der låg det en ostebit som stinket skikkelig, så Borzoo kastet den.
Senere kom en sykepleier også ved navn Bjørn inn og lette etter osten sin. Han spurte Borzoo hvor den var og Borzoo svarte som sant var at den hadde han kastet fordi den var gammel og luktet dårlig. Da svarte Bjørn at det var en spesiell type ost som heter Gammelost og den skal være sånn. Du vet Borzoo, sa han: Gammel ost og flikkans lilla, smakar gått men luktar illa.