fredag 11. mars 2011

Betty

Den eneste som jeg noen gang har vært sjalu på var Betty. En av de første ukene Borzoo og jeg var sammen, fortlte han om henne. Det er jo ikke akkurat noe sjekketriks å fortelle om sånt, men det gjorde han. De hadde vært sammen i ett og et halvt år etter at han var skilt fra barnas mor, og forholdet var blitt ufrivillig avsluttet for dem begge. Det hjalp heller ikke på saken at Betty ringte til Borzoo til stadighet.
Det begynte med at Borzoo var singel og skulle reise til Iran. En av hans Iranske venninner i Sverige sendte med noen gaver som han skulle levere til søsteren hennes der nede. Så da han ankom landet ringte han henne og bad henne komme til hans bror for å hente gavene. Og Borzoo falt nesegrus idet han åpnet døren og så denne skapningen. Blondt hår stakk ut fra et slør som var lettere slengt rundt hodet, knall rød lebestift, røde negler og stiletter som stakk ut fra burkaen. Akkurat like rebell som han selv, da ingenting av dette er lov å vise i Iran.
Da ferien nærmet seg slutten, begynte de å snakke om at hun skulle prøve å komme seg til Sverige. Hun var i utgangspunktet gift, men mannen satt i fengsel. Han var ekstremt rik og politiet hadde spanet på familien over lengre tid for å kunne ta ham for økonomisk svindel. Så da han ble tatt viste det seg at alle naboer og tjenere hadde vært spanere og hele deres liv hadde vært en bløff.
Borzoo reiste hjem alene og de holdt kontakten, men overraskelsen var allikevel stor da hun ringte og sa at hun og tre døtre hadde rømt til Tyrkia og at han måtte komme og hente dem i Istanbul. Han kastet seg på første fly og hjalp dem inn i Sverige.
Da de kom dit måtte de melde seg for myndigheten og hadde diktet opp en historie om at de hadde kommet dit etter uker i en lastebil. Det ble ganske fort avslørt at dette ikke var tilfelle siden hun var så fancy kledd og oppførte seg som en diva. Hun kom jo tross alt fra veldig rike kår og klarte ikke å skjule det. Hele dagene gikk med til stelling av utseende og frisørutgiftene var enorme.
De kjempet i 18 mnd for at hun og ungene skulle få bli. Men det gikk ikke. De måtte isåfall gift seg og det ville ikke Borzoo ettersom hun allerede var gift. Så hun ble sendt tilbake til Iran og Borzoo gikk videre i sitt liv med tungt hjerte.  Han reiste til Norge, traff meg og fortalte denne historien, og jeg brukte en del tid på å fordøye den.
Hun sluttet ikke å ringe før han fortalte at det virkelig var alvor mellom oss. Jeg tror nok hun fikk litt sjokk da, siden hennes ego hadde aldri trodd at Borzoo kunne gå videre i livet uten henne.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar