Å skille seg ut i mengden

Å være annerledes har alltid være en nødvendighet for Borzoo. Og i Iran gikk det ikke upåaktet henn, at sønnen til ligningssjefen var annerledes. Hele familien kom fra en mindre by som heter Babol. Der vokste Borzoo opp, men pga. farens jobb var de borte fra byen fra han var 13 til 16 år gammel. Da de kom tilbake hadde denne annerledesheten slått ut i full blomst.
Broren bodde i Italia på den tiden og fikk et illsint brev fra sine venner der han ble bedd om å komme hjem og tøyle nykkene til sin lillebror. Men broren svarte at viss ikke faren klarte det så kunne nok ikke han heller.
Borzoo lagde seg fargerike smykker av store kuler, slike som de brukte til å pynte hestene med. Han gikk til en gjeter og kjøpte gjeter kappen hans, som han slang rundt skuldrene og så kjøpte han seg flipp-flopper som han sydde fargerike strikkesokker fast på, og vips så hadde han sko også. Dette antrekket gikk han rundt i gatene med og folk var sjokkerte. Noen så stygt på ham mens andre beundret motet hans.
En dag satt han og kameratene utenfor butikken til hans onkel og drakk te og tøyset høylytt. Det var tid for bønn og bønneropene ljomet ut fra høyttalerene i moskeen. Plutselig hører de mullaen rope ut i hele byen at han har sett en gutt, med smykker av hestekuler, raggsokker på beina, gjeterkappe og langt hår. Og attpåtil  så det ikke ut til at han skjemtes heller. Stakkars foreldre, tordnet han videre. Borzoo og kompisene holdt på å le seg ihjel.
Ikke hjalp det å bli offentlig skjelt ut heller, for noe senere skulle det være den årlige paraden for speiderguttene. Alle gikk i fine speideruniformer med det iranske flagget på armen. Borzoo kunne ikke forstå hvorfor flagget måtte være på armen, så han bandt det rundt ankelen istedet. Stolt som en hane marsjerte han gjennom hele byen med flagget på foten, men da de kom tilbake til skolen sto rektor der sammen med det hemlige politiet. Borzoo ble tatt inn til avhør, for de ville vite hva han hadde imot regimet i landet siden han hadde opponert på den måten. Dette var en svært alvorlig forbrytelse, som Borzoo overhode ikke hadde tenkt på konsekvensene av. Heldigvis var faren en mektig mann i byen og fikk forklart at sønnen bare var en smule eksentrisk og han slapp med skrekken.