Borzoo elsker å lure folk. Han benytter alle sjanser han får. Problemet er bare at han overhode ikke har noe pokerfjes, så han avsløres veldig fort av sine nærmeste. Andre folk derimot biter som oftest på. Ottilia, hans yngste datter, kan ikke forstå at hun tidligere ikke kunne se det falske uttrykket han får når han drar en spøk. Det er så obvious liksom.
Borzoo kaller meg alltid for Dronningen og da Ottilia var liten lurte hun litt på det. Jeg kunne jo ikke være en riktig dronning. Men etter kraftig overbevisning fra faren og det at jeg stillte i full Hardangerbunad overbeviste henne.
Da de to yngste jentene våre var små hadde vi de alltid med på ferie til utlandet. De har vært i Bulgaria, Tyrkia, Kroatia, Romania ,Venezia og Polen. Før polenturen fikk vi hjelp av foreldrene til en polsk venninne av meg til å finne en leilighet der nede. Det ble avtalt at de skulle møte oss på ferjekaien i Gdynia og vise veg til der vi skulle bo. Ottilia visste ingenting om dette, og da vi kjørte av båten sa vi til henne at vi ikke visste vegen til leiligheten så vi må spørre noen om vegen.
På kaien ser vi moren til vår venninne og sier til Ottilia at hun ser hyggelig ut, vi spør henne. Jeg har knapt fått rullet ned bilvinduet før hun stapper hodet inn vinduet og prater iveg på polsk ispedd ett og annet norsk ord. Så drar hun hodet ut igjen og åpner bakdøren på bilen og trykker seg inn til ungene som sitter der. Min datter kjente henne fra før, men Ottilia ble livredd og tok et godt tak rundt lillesøsteren og tviholdt på vesken sin, for hun trodde vi holdt på å bli kidnappet.
Damen prater og prater og snart kom mannen hennes også og vi kjørte etter ham inn i byen. Ottilia ler og ler av nervøsitet og vi andre ler også, og det er som alltid jeg som ikke kan holde meg, men må fortelle at vi kjenner damen og at hun bare hjelper oss.
Det var faktisk veldig fint i Polen, men for all del, ikke kjøp hamburger der. Vi var sultne, ingen kunne engelsk og det var kun ordet hamburger vi forsto på menyen, så vi bestillte 4 stk. De var mildt sagt gedigne. Og vi så sikkert komiske ut der vi sto med store øyne og enda større hamburgere i hånden. Det var sikkert plass til 3 burgere i det brødet, men det var bare en liten slags kjøttpudding ting inni der, og det smakte pyton. Så vi følte oss veldig kapitalister da vi tok et bit av hver burger og kastet de rett i søpla.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar