onsdag 9. februar 2011

På rømmen

Da Borzoo gikk i 6. klasse hadde de en enøyd lærer som var veldig aggressiv. Hver morgen måtte ordensmann gå ut og finne pinner som han la i vann så han hadde noe å slå ungene med utover dagen.  En dag Borzoo hadde glemt å gjøre leksene ba læreren ham om å holde ut hånden så han kunne slå den med en av pinnene. Selvfølgelig nektet Borzoo å gjøre det og ble istedet kastet ut på gangen resten av dagen.
Da neste friminutt begynnte fikk han overtalt søskenbarnet sitt til å være med å rømme, siden han var veldig redd både for læreren og for faren som sikkert fikk beskjed hjemme.
De labbet i veg barføtt langs landeveien noen timer før de fikk haik til en stor gård som faren eide. Folkene på gården undret naturligvis på hvorfor de kom alene, og guttene forsikret om at foreldrene skulle komme senere. De fikk mat og omsorg, og passet på å plukke med seg plommer og annet før det trasket videre.

Etter noen timer begynte det å bli kaldt og mørkt og de begynte å forstå at det egentlig var en veldig dårlig ide å rømme. Men de var kommet så langt at det var ingen vits å snu nå.
Hjemme var foreldrene selvfølgelig fra seg av redsel og dro ut for å lete. Etter mange timer så Borzoo en hel konvoi av billys som kom mot dem. Og der var faren i første bilen og andre slektninger på rekke og rad.  Faren sa ikke ett ord hele veien hjem, men bad Borzoo fortelle hva som hadde skjedd neste morgen.

I langfriminuttet samme dag kom faren inn i skolegården, hentet den enøyde læreren og skrek til ham at viss han fikk greie på at han noengang hadde slått en elev igjen, så skulle han jage ham ut av byen. Og så gav han ham en på trynet så det sang.  Han gikk ikke akkurat forran med et godt eksempel selv, men det ble iallefall slutt på mishandlingen på skolen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar