torsdag 24. februar 2011

En stor luring

Borzoo elsker å lure folk. Han benytter alle sjanser han får. Problemet er bare at han overhode ikke har noe pokerfjes, så han avsløres veldig fort av sine nærmeste. Andre folk derimot biter som oftest på. Ottilia, hans yngste datter, kan ikke forstå at hun tidligere ikke kunne se det falske uttrykket han får når han drar en spøk. Det er så obvious liksom.
Borzoo kaller meg alltid for Dronningen og da Ottilia var liten lurte hun litt på det. Jeg kunne jo ikke være en riktig dronning. Men etter kraftig overbevisning fra faren og det at jeg stillte i full Hardangerbunad overbeviste henne.
Da de to yngste jentene våre var små hadde vi de alltid med på ferie til utlandet. De har vært i Bulgaria, Tyrkia, Kroatia, Romania ,Venezia og Polen. Før polenturen fikk vi hjelp av foreldrene til en polsk venninne av meg til å finne en leilighet der nede. Det ble avtalt at de skulle møte oss på ferjekaien i Gdynia og vise veg til der vi skulle bo. Ottilia visste ingenting om dette, og da vi kjørte av båten sa vi til henne at vi ikke visste vegen til leiligheten så vi må spørre noen om vegen.
På kaien ser vi moren til vår venninne og sier til Ottilia at hun ser hyggelig ut, vi spør henne. Jeg har knapt fått rullet ned bilvinduet før hun stapper hodet inn vinduet og prater iveg på polsk ispedd ett og annet norsk ord. Så drar hun hodet ut igjen og åpner bakdøren på bilen og trykker seg inn til ungene som sitter der. Min datter kjente henne fra før, men Ottilia ble livredd og tok et godt tak rundt lillesøsteren og tviholdt på vesken sin, for hun trodde vi holdt på å bli kidnappet.
Damen prater og prater og snart kom mannen hennes også og vi kjørte etter ham inn i byen. Ottilia ler og ler av nervøsitet og vi andre ler også, og det er som alltid jeg som ikke kan holde meg, men må fortelle at vi kjenner damen og at hun bare hjelper oss.
Det var faktisk veldig fint i Polen, men for all del, ikke kjøp hamburger der. Vi var sultne, ingen kunne engelsk og det var kun ordet hamburger vi forsto på menyen, så vi bestillte 4 stk. De var mildt sagt gedigne. Og vi så sikkert komiske ut der vi sto med store øyne og enda større hamburgere i hånden. Det var sikkert plass til 3 burgere i det brødet, men det var bare en liten slags kjøttpudding ting inni der, og det smakte pyton. Så vi følte oss veldig kapitalister da vi tok et bit av hver burger og kastet de rett i søpla.

tirsdag 22. februar 2011

Å få sitt første barn

For 33 år siden fantes det ikke hjemmegraviditets tester. Man måtte levere urinprøve eller også kallt morgontisset på apoteket og få svar der.  Borzoos kone glemte å ta prøven med før hun gikk på jobb og Borzoo klarte ikke å vente til dagen etter med å få svaret, så han syklet med urinprøven i lommen ned til apoteket. Der fikk man selvsagt ikke lever inn prøven uten at kona var med, men med litt overtalelse ringte de kona og fikk personnummeret og så var testen i gang. Overlykkelig syklet Borzoo hjem igjen vel vitende om at han skulle bli far for første gang.
Ni måneder gikk og fødselen var igang. På svangerskapskurset hadde bare lært pusteteknikk og bading av dukker, så da de kom med en diger sprøyte som skulle settes i underlivet, rakk han så vidt bort til vasken før han kastet opp. Han følte seg totalt hjelpesløs og i veien og bestemte seg allerede da at når han ble jordmor, skulle far også være mer forberedt og ivaretatt.
Noen timer etter fødselen reiste han hjem og ringte stolt til alle venner og slektninger og skålte med en liten dram og to til hver og en av de. Så da han utpå natten fant ut at han lengtet så mye til kone og barn, tenkte han ikke på at det nok ikke var noen god ide å møte opp på føden på et sånnt ukristelig tidspunkt, så inn reiste han.
Selvfølgelig ble han stoppet i døren, og tilbragte resten av natten giret og alene på venterommet sammen med en kaffemaskin. Da nattpersonalet skulle hjem neste morgen, syntes de litt synd på ham da de så at han fremdeles var der, så de slapp ham inn, og familien ble igjen forent.

mandag 21. februar 2011

Små ulykker i hjemmet

Nå for tiden blir vi hysteriske viss ungene våre klatrer opp på noe som er mer enn 30 cm høyt. Det er hjelm og knebeskyttere og jeg vet ikke hva.  Men sånn var det ikke før, og vi overlevde vi også.
Hyper som vi kan tenke oss at Borzoo var i sin barndom ble det litt knall og fall. Og en dag bøndene kom med et stort kjerrelass med meloner fra en av gårdene som bestefaren eide, fikk Borzoo det for seg at han skulle være førstmann på plass for å sikre seg en melon. Han hoppet ned fra altanen og landet rett på ryggen i et blomsterbedd som var pyntet med murstein rundt hele.
Alle trær og bedd var pyntet i samme stil og tre ganger ramlet han ned fra et appelsintre og rett på en murstein. For å få igjen pusten, kastet han seg ut i den store dammen som var i nærheten.
En annen gang var det masse søskenbarn på besøk og de hoppet og herjet i sengene. Moren fant ut at hun ikke orket å ha de viltre ungene rundt middagsbordet og dekket fint på på gulvet i soverommet der de lekte. Så ropte hun: MIDDAG og Borzoo hoppet ut av sengen og rett i suppegryta, og igjen bar det ut i dammen for å kjøle ned brannsårene.
De hadde som tidligere nevnt tjenere og ofte når en av de unge tjenestejentene skulle ut og handle ble Borzoo med for å hjelpe til. Han overtalte henne til å bli med til onkelen som eide et apotek for der fikk de alltid tyggis og drops. Da de kom til apoteket var ikke onkelen der, men en av de ansatte klatret opp i en stige for å hente noe i en hylle høyt oppe. Selvfølgelig ramlet han ned og rett på Borzoo. Den gangen hadde de spiker under skoene for ikke å skli og en sånn spiker flerret opp øret til Borzoo og han blødde stygt. Onkelen kom og tok ham med til sykehuset for å sy og tjenestejenten gikk hjem igjen uten mat og uten Borzoo. Moren lurte på hva som hadde skjedd og tjenestejenten ville ikke skremme moren, så hun sa: Ingenting farlig har skjedd , men Borzoo har mistet ett av ørene sine.
Nå var det ikke så farlig , men man kan fremdeles se arret.

onsdag 16. februar 2011

Å se ung ut.

Ikke for å skryte , men jeg har alltid blitt tatt for å være mye yngre enn jeg er. Jo jo jeg innrømmer det, jeg skryter litt, men det er lov.
Vel, da jeg var 17 var det ikke så kult å se ung ut, da jeg var 27 var det komisk å ikke få kjøpt øl og nå ved 41 er det smigrende å bli tatt for maks 30.
Denne historien handler om da jeg var 28 og nettopp hadde blitt sammen med Borzoo. Vi hadde hver sin datter som den gang var 5 og 11 år gamle. De ville gjerne gå i badeland i Trelleborg der Borzoo hadde sin base når han ikke var i Odda. Vi pakket badetøy og kjørte avgårde til badelandet. Økonomisk som Borzoo er spurte han etter familierabatt i billettluken og da kikket betjeningen bort på meg og spurte hvor gammel jeg var. Borzoo trodde de tullet så han tullet tilbake og sa 14. Så da fikk vi 2 barnebilletter 1 voksen og 1 UNGDOMsbillett.
Helgen etter hadde sønnen til Borzoo 16 årsdag og hadde masse venner på fest hjemme. Borzoo fant ut at han ville ta alle med på bar, og det er jo ikke enkelt med en gjeng 15-16-17 åringer.  Men prøve kan man jo alltid. Og det gjorde vi. Vi troppet opp med hele gjengen og ble selvfølgelig stoppet i døren. Borzoo forklarte at sønnen hadde bursdag og at ingen skulle drikke alkohol, men om de kunne få være der en times tid. Han brukte alle sine overtalingsevner og faktisk så fikk vi komme inn alle sammen unntatt jeg. Der gikk grensen synst vakten. Så av alle 15-17 åringer ble gamlemor på 28 nektet adgang pga. alder. Etter å ha vist bevis og forklart at jeg var samboeren til faren fikk jeg en flau unnskyldning og slapp inn jeg også sammen med de andre tenåringene.

onsdag 9. februar 2011

På rømmen

Da Borzoo gikk i 6. klasse hadde de en enøyd lærer som var veldig aggressiv. Hver morgen måtte ordensmann gå ut og finne pinner som han la i vann så han hadde noe å slå ungene med utover dagen.  En dag Borzoo hadde glemt å gjøre leksene ba læreren ham om å holde ut hånden så han kunne slå den med en av pinnene. Selvfølgelig nektet Borzoo å gjøre det og ble istedet kastet ut på gangen resten av dagen.
Da neste friminutt begynnte fikk han overtalt søskenbarnet sitt til å være med å rømme, siden han var veldig redd både for læreren og for faren som sikkert fikk beskjed hjemme.
De labbet i veg barføtt langs landeveien noen timer før de fikk haik til en stor gård som faren eide. Folkene på gården undret naturligvis på hvorfor de kom alene, og guttene forsikret om at foreldrene skulle komme senere. De fikk mat og omsorg, og passet på å plukke med seg plommer og annet før det trasket videre.

Etter noen timer begynte det å bli kaldt og mørkt og de begynte å forstå at det egentlig var en veldig dårlig ide å rømme. Men de var kommet så langt at det var ingen vits å snu nå.
Hjemme var foreldrene selvfølgelig fra seg av redsel og dro ut for å lete. Etter mange timer så Borzoo en hel konvoi av billys som kom mot dem. Og der var faren i første bilen og andre slektninger på rekke og rad.  Faren sa ikke ett ord hele veien hjem, men bad Borzoo fortelle hva som hadde skjedd neste morgen.

I langfriminuttet samme dag kom faren inn i skolegården, hentet den enøyde læreren og skrek til ham at viss han fikk greie på at han noengang hadde slått en elev igjen, så skulle han jage ham ut av byen. Og så gav han ham en på trynet så det sang.  Han gikk ikke akkurat forran med et godt eksempel selv, men det ble iallefall slutt på mishandlingen på skolen.

søndag 6. februar 2011

Militær"legen"

Som tidligere nevnt, skulle Borzoo også fungere som "lege" i militæret, og uten utdanning fikk han snart sin første pasient. Det var en far som kom med sin sønn som var døv. Borzoo kikket forsiktig inn i ørene hans og så en liten svart prikk der inne. Han tok en pinsett og dro forsiktig i dette fremmedlegemet. Han dro og dro, og tilslutt hadde han dradd ut en flere cm lang svart bomullstøyremse fra øret til gutten. Er det bra nå sa Borzoo og gutten bekreftet dette med å svare: Men du trenger da ikke å rope sånn. Det er nemlig et vanlig brukt kjerringråd mot øreverk å tenne på en remse av bomullstøy og stappe det inn i ørene. Man må bare huske å ta det ut igjen også.


Verre var det at staten syntest at befolkningen på landsbygda fikk for mange barn og beordret Borzoo til å gi dem p-piller. Dette var en helt umulig oppgave da det var stas å ha mange barn. Han var allikevel tvunget av det militære til å stoppe befolkningsveksten og måtte derfor gi p-piller som medisin mot alt. Alle kvinner som kom inn med vondt i hodet, tenner eller magen fikk disse pillene. Og det skulle bare 3 piller til hver så var de sterile.


Som jordmor i dag har han lurt mye på hva slags piller dette egentlig var, men som 19 åring underlagt et strengt styre hadde han ikke annet valg eller kunnskap enn å dele ut disse pillene.


Men han hadde tydeligvis ikke rukket å gi dem til alle, for en dag kom landsbyens overhode og trengte råd. Det fantes nemlig en kvinne som var gravid i 5. mnd men mannen hennes hadde sittet i fengsel i 1 år så det var tydelig at hun hadde vært utro. Og som vi alle vet så straffes utroskap med døden i Iran så gode råd var dyre. Borzoo ble bedd om å finne en løsning på problemet for landsbyens overhode hadde ikke lyst å henrette kvinnen.
Etter å ha sovet på saken kom Borzoo med den briljante ideen om at de skulle fortelle befolkningen at hun hadde drømt om mannen sin og blitt gravid i drømmen. Og det fungerte faktisk, både mannen og kona hadde reddet ansikt og alle var glade for å slippe å ta livet av kvinnen. Men det hører med til historien at slike barn ikke hadde arverett.

torsdag 3. februar 2011

Faren

Far til Borzoo var en rik mann, og med penger kommer makt. Han kunne for eksempel ringe kinoen å be dem sende reklame en halv time ekstra fordi det passet ham bedre å komme senere. Han hadde aldri så mye som skrelt en appelsin selv, men hadde vett til å skjønne at ungene hans ikke kom til å ha det slik i sitt voksne liv, med en tjener på hver finger. Så den dagen Borzoo ba en av tjenestefolket om et glass vann, tordnet han: Har du ikke føtter, du kan hente vann selv. Da Borzoo spurte hvorfor han selv brukte tjenerne til alt mulig , fikk han til svar: Jeg hadde en rik far og det har ikke du.


Når de hadde middagsbesøk hjemme, var det selvfølgelig kona og tjenerne som lagde maten. Men han kom alltid innom helt på slutten, smakte, tilsatte en t-skje salt og tok selv all æren ved middagsbordet.
Faren var ligningssjef og det betydde at familien ble flyttet fra by til by ca hvert annet år, for at han ikke skulle få for nære venner. Dengang fantes jo ikke internkontroller og slikt så det kunne jo hende noen falt for fristelsen å gi skattelette til venner og familie.
Det ble ikke så lett for faren å omstille seg fra å være en vel respektert mann, til å komme til Sverige å bare være en «forbanna innvandrer».
En dag de skulle innom apoteket parkerte han på handikap parkeringen. Borzoo prøvde å overtale ham til å parkere på en lovlig plass, men neida, der skulle han stå. Da Borzoo kom ut igjen fra apoteket så han med en gang at faren hadde fått bot. Og slukøret måtte han innrømme det. Men det værste var at han prøvde å skylle alt på sin kone da de kom hjem, for det var jo tross alt hennes medisiner de hadde vært å hentet.