Nå for tiden blir vi hysteriske viss ungene våre klatrer opp på noe som er mer enn 30 cm høyt. Det er hjelm og knebeskyttere og jeg vet ikke hva. Men sånn var det ikke før, og vi overlevde vi også.
Hyper som vi kan tenke oss at Borzoo var i sin barndom ble det litt knall og fall. Og en dag bøndene kom med et stort kjerrelass med meloner fra en av gårdene som bestefaren eide, fikk Borzoo det for seg at han skulle være førstmann på plass for å sikre seg en melon. Han hoppet ned fra altanen og landet rett på ryggen i et blomsterbedd som var pyntet med murstein rundt hele.
Alle trær og bedd var pyntet i samme stil og tre ganger ramlet han ned fra et appelsintre og rett på en murstein. For å få igjen pusten, kastet han seg ut i den store dammen som var i nærheten.
En annen gang var det masse søskenbarn på besøk og de hoppet og herjet i sengene. Moren fant ut at hun ikke orket å ha de viltre ungene rundt middagsbordet og dekket fint på på gulvet i soverommet der de lekte. Så ropte hun: MIDDAG og Borzoo hoppet ut av sengen og rett i suppegryta, og igjen bar det ut i dammen for å kjøle ned brannsårene.
De hadde som tidligere nevnt tjenere og ofte når en av de unge tjenestejentene skulle ut og handle ble Borzoo med for å hjelpe til. Han overtalte henne til å bli med til onkelen som eide et apotek for der fikk de alltid tyggis og drops. Da de kom til apoteket var ikke onkelen der, men en av de ansatte klatret opp i en stige for å hente noe i en hylle høyt oppe. Selvfølgelig ramlet han ned og rett på Borzoo. Den gangen hadde de spiker under skoene for ikke å skli og en sånn spiker flerret opp øret til Borzoo og han blødde stygt. Onkelen kom og tok ham med til sykehuset for å sy og tjenestejenten gikk hjem igjen uten mat og uten Borzoo. Moren lurte på hva som hadde skjedd og tjenestejenten ville ikke skremme moren, så hun sa: Ingenting farlig har skjedd , men Borzoo har mistet ett av ørene sine.
Nå var det ikke så farlig , men man kan fremdeles se arret.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar