Jordmorstudiet

Etter at Borzoo hadde søkt på jordmorstudiet fikk han en telefon fra skolen om at han kanskje heller burde gå på legestudiet. Han var jo mann og så hadde han 6 i matte. Han forklarte da at i Iran går karakterene opp til 20 så 6 i matte var ikke så mye å skryte av. Dessuten var han skjebnebestemt til å bli jordmor, siden han hadde fått sin gynekologbestefars navn visket i øret da han ble født. Så Borzoo heter faktisk Hassan i øret.
En av de første tingene elevene på jordmorskolen ble utsatt for, var en tur inn på et museum der de hadde samlet misfostre på glass. Det var barn med flere armer og ben, store hoder og svulster. Dette var nok ment som en advarsel om at det ikke bare er fryd og gammen å ta imot barn. Det fikk han også smertelig erfare da han var utplassert på prematuravdelingen en uke av studiet. Der fikk han virkelig se hvor vanskelig det er å holde liv i disse små nurkene, og bad læreren sin om å få slippe å være der, for han kom aldri til å orke å jobbe på en sånn avdeling.
En tur innom patologen var også en del av pensum. En dag de var der, lå det en mann som hadde dødd av lungekreft på bordet. Læreren åpnet lungene og vist fram all tjæren og sykdommen som hadde oppstått av røyking. Borzoo tenkte i sitt stille sinn at nå skulle han slutte å røyke. Det var helt forferdelig å se på og læreren fortsatte med sin skrekkpropaganda helt til det ble pause. Da sa læreren: Nå folkens går vi ut og tar en røyk. Og all motivasjon som Borzoo hadde bygget opp i løpet av timen forsvant med solen og har siden vært borte.
Etter endt studie reiste Borzoo på jordmorseminar, og for første gang i sitt liv følte han seg skikkelig beklemt da han entret rommet med over 1000 kvinner og det ble helt stille i salen over denne rare skapningen som hadde forvillet seg inn der og igjen ble han bedd om å hendvende seg til legeseminaret istedet.
Ikke alltid like greit å være eneste hane i kurven.

Bjørn*2

Borzoo startet sin sykehuskarriere på bånn. Han begynte faktisk som oppvaskhjep på et mentalsykehus. Når skiftet var ferdig pleide han å spille kort eller sjakk med pasientene, med ordre fra høyeste hold om å tape hver gang. Ofte spilte han sjakk med en stor og røslig kar som het Bjørn. Han elsket å spille med Borzoo og drakk konstant på dessertvin.
En dag Borzoo hadde fri, fikk han en telefon fra politiet om å komme til en park. Og synet som møtte ham der var en nesten naken Bjørn med en flaske dessertvin i hånden som folangte å spille sjakk med Borzoo. Han hadde et voldsomt styr med å overtale Bjørn, som stod der i bare underbuksene, om å bli med tilbake til sykehuset, men til slutt gikk det greit.
Den egentlige jobben, var jo som sagt på kjøkkenet på sykehuset og da helst i oppvasken. Hver dag kom det inn store kontainere med mat og det var viktig å få kastet allt om kvelden når man gikk hjem så det ikke skulle lukte. En dag Borzoo kom på jobb luktet det noe helt forferdelig. Han kunne ikke forstå hva det var, men luktet seg fram til at det kom fra kjøleskapet. Der låg det en ostebit som stinket skikkelig, så Borzoo kastet den.
Senere kom en sykepleier også ved navn Bjørn inn og lette etter osten sin. Han spurte Borzoo hvor den var og Borzoo svarte som sant var at den hadde han kastet fordi den var gammel og luktet dårlig. Da svarte Bjørn at det var en spesiell type ost som heter Gammelost og den skal være sånn. Du vet Borzoo, sa han: Gammel ost og flikkans lilla, smakar gått men luktar illa.

Å skille seg ut i mengden

Å være annerledes har alltid være en nødvendighet for Borzoo. Og i Iran gikk det ikke upåaktet henn, at sønnen til ligningssjefen var annerledes. Hele familien kom fra en mindre by som heter Babol. Der vokste Borzoo opp, men pga. farens jobb var de borte fra byen fra han var 13 til 16 år gammel. Da de kom tilbake hadde denne annerledesheten slått ut i full blomst.
Broren bodde i Italia på den tiden og fikk et illsint brev fra sine venner der han ble bedd om å komme hjem og tøyle nykkene til sin lillebror. Men broren svarte at viss ikke faren klarte det så kunne nok ikke han heller.
Borzoo lagde seg fargerike smykker av store kuler, slike som de brukte til å pynte hestene med. Han gikk til en gjeter og kjøpte gjeter kappen hans, som han slang rundt skuldrene og så kjøpte han seg flipp-flopper som han sydde fargerike strikkesokker fast på, og vips så hadde han sko også. Dette antrekket gikk han rundt i gatene med og folk var sjokkerte. Noen så stygt på ham mens andre beundret motet hans.
En dag satt han og kameratene utenfor butikken til hans onkel og drakk te og tøyset høylytt. Det var tid for bønn og bønneropene ljomet ut fra høyttalerene i moskeen. Plutselig hører de mullaen rope ut i hele byen at han har sett en gutt, med smykker av hestekuler, raggsokker på beina, gjeterkappe og langt hår. Og attpåtil  så det ikke ut til at han skjemtes heller. Stakkars foreldre, tordnet han videre. Borzoo og kompisene holdt på å le seg ihjel.
Ikke hjalp det å bli offentlig skjelt ut heller, for noe senere skulle det være den årlige paraden for speiderguttene. Alle gikk i fine speideruniformer med det iranske flagget på armen. Borzoo kunne ikke forstå hvorfor flagget måtte være på armen, så han bandt det rundt ankelen istedet. Stolt som en hane marsjerte han gjennom hele byen med flagget på foten, men da de kom tilbake til skolen sto rektor der sammen med det hemlige politiet. Borzoo ble tatt inn til avhør, for de ville vite hva han hadde imot regimet i landet siden han hadde opponert på den måten. Dette var en svært alvorlig forbrytelse, som Borzoo overhode ikke hadde tenkt på konsekvensene av. Heldigvis var faren en mektig mann i byen og fikk forklart at sønnen bare var en smule eksentrisk og han slapp med skrekken.

Personlig involvert

Iblant skjer det jo også at familie og venner skal ha barn. Da oppstår alltid spørsmålet: Vil vi ha Borzoo som jordmor? Det er jo ganske personlig at han som de har festet med eller tar en opp kaffe med i ny og ne, skal kikke DER NEDE. Noen synst det går helt greit og vil gjerne ha ham under hele graviditeten, mens andre aldri vil slippe ham i nærheten av sine private deler.
Det er vanskelig å tro at den tøysekoppen skal være proff på jobb, men det er han. Jeg har selv ligget i gynekologstolen en gang han skulle sette inn spiral på meg. Ærlig talt så forventet jeg å bli sexuelt trakkasert, men det ble jeg ikke. Jeg ble bahandlet som en hvilken som helst annen pasient. Og det gir trygghet.
En venninne av oss opplevde det samme. Hun hadde panikk for at hun måtte ha Borzoo som jordmor, og begynnte å grine da han dukket opp i døren. Men da vakten hans var over, gråt hun for hun ville ikke at han skulle gå. Så neste gang hun var gravid gikk hun bare til ham og han stillte opp på sin private tid for å ta imot barnet.
Han har tatt imot tre av min brors fire barn. Og da tredje barnet var underveis skulle min bror og hans høygravide kone på cruise med Englandsbåten. Det var altfor nærme termin til at det var trygt for dem å reise, men det var et viktig møte som skulle holdes på båten, så løsningen ble å ta sin private jordfar med. Heldigvis skjedde det ikke noe på turen, forutenom at det var et forrykende uvær.

På fødeavdelingen

På fødeavdelingen skjer det mye rart. Litt forvirring og litt fanteri, men heldigvis mest fantastiske øyeblikk. Det var for eksempel en innvandrerdame som kom til føden med blødning. Borzoo undersøkte henne og fant ut at blødningen kom fra morkaken. Han forklarte kvinnen at en bit av morkaken satt fast og at det var derfor hun blødde. Kvinnen ringte så hjem til sin mor og fortalte at en bit av den kaken som hun hadde spist hjemme hos henne satt fast og hadde forårsaket blødningen og gav all skyld til moren for at ting nesten hadde gått galt.
En annen gang kom det inn en kvinne som hadde blitt gravid selv om hun hadde spiral. Og etter at hun hadde fødd barnet, lette Borzoo etter spiralen. Vanligvis er den i morkaken, og der fant han også denne. Han tok spiralen ut av morkaken og la den diskret i hånden på det nyfødte barnet og la så barnet på magen til moren. Deretter åpnet han "forskrekket" barnets hånd, tok ut spiralen og sa til den nybakte moren at det er ikke rart at du ble gravid, han hadde jo spiralen i hånden! Og forvirret som moren var, trodde hun på dette og ringte hjem og fortalte hvordan hun hadde blitt gravid.
Det er ikke bare pasientene som blir satt ut av Borzoo, av og til er det han som blir satt litt ut. Som for eksempel den gangen det kom inn en fødende kvinne som hadde tatovert et edderkoppspinn på innsiden av låret og ved hver pressrie så det ut som om edderkoppen krøp ut og inn av skjedeåpningen. Da ble det litt vanskelig å holde fokuset på rett plass selv for ham.

Businessmannen

Faren til Borzoo ønsket ikke at barna skulle flytte fra Iran. Han truet med at viss de flyttet så ville han ikke hjelpe til økonomisk. Så da Borzoo ankom Sverige hadde han 140 kroner i lommen. Broren bodde allerede der og Borzoo flyttet inn til ham. Han hadde kommet i kontakt med noen andre Iranere som han kjøpte bilder (tresnitt) av for 10 kr stk og gikk rundt på dørene i Stockholm og solgte dem videre for 15-20 kr. Borzoo kom raskt inn i denne businessen, men syntes inntjeningen var for dårlig, så han kjøpte utstyr og lagde tresnittene selv og trykket bilder. Prisen pr bilde ble nå ca 1 kr og han begynnte å selge de til kompisene for 5 kr og tok markedet fra de Iranerene som hadde startet med dette. Det var selvfølgelig veldig upopulært, men de hadde fremdeles et marked der de solgte trykk av den kjente maleren Michel, som har malt bl.a.gutten med en tåre på anskitet.
Borzoo ville overta også dette markedet og en dag de skulle gå for å kjøpe flere bilder på trykkeriet, fulgte Borzoo etter dem. Han snek seg rundt gatehjørnene i beste spionstil og fant ut hvor trykkeriet lå. Da mennene kom ut fra trykkeriet, gikk Borzoo inn. Han spurte den gamle mannen som trykket hvor mye han solgte bildene for og fikk til svar at det var 40 øre stk. Borzoo tilbydde mannen 1,50 pr stk mot at han ikke skulle selge til noen andre. Og slik sikret han seg enerett på bildene.
Borzoo solgte til alle kompisene sine og gikk så gikk alle rundt og solgte på dørene til folk. De tjente masse penger og levde i sus og dus, men var også flinke til å spare. Borzoo lagde også smykker som han solgte på gaten. Han har også jobbet på kjøkkenet på sykehuset og kjørt svart taxi, altså alt som en innvandrer skal gjøre. Så ingen kan si at han ikke har stått på for å komme seg dit han er i dag.
Egnetlig begynte han sin forretnigsmann karriere allerede som ung gutt i Iran. I byen der han bodde var det en smykkebutikk som gikk veldig dårlig, ingenting ble solgt. Borzoo gikk inn til smykkeselgeren og sa at han kunne lage smykker som de kunne selge i butikken og dele 50/50. Ettersom selgeren ikke hadde noe å tape på dette, gikk han med på det. Borzoo gikk ut i skogen, skar bark fra furutrær og spikket små figurer som han deretter svidde inn mønster på, så hang han dem fast i tynne kjettinger. Smykkene solgte som varmt hvetebrød, og både kjøpmannen og Borzoo var glade.

Betty

Den eneste som jeg noen gang har vært sjalu på var Betty. En av de første ukene Borzoo og jeg var sammen, fortlte han om henne. Det er jo ikke akkurat noe sjekketriks å fortelle om sånt, men det gjorde han. De hadde vært sammen i ett og et halvt år etter at han var skilt fra barnas mor, og forholdet var blitt ufrivillig avsluttet for dem begge. Det hjalp heller ikke på saken at Betty ringte til Borzoo til stadighet.
Det begynte med at Borzoo var singel og skulle reise til Iran. En av hans Iranske venninner i Sverige sendte med noen gaver som han skulle levere til søsteren hennes der nede. Så da han ankom landet ringte han henne og bad henne komme til hans bror for å hente gavene. Og Borzoo falt nesegrus idet han åpnet døren og så denne skapningen. Blondt hår stakk ut fra et slør som var lettere slengt rundt hodet, knall rød lebestift, røde negler og stiletter som stakk ut fra burkaen. Akkurat like rebell som han selv, da ingenting av dette er lov å vise i Iran.
Da ferien nærmet seg slutten, begynte de å snakke om at hun skulle prøve å komme seg til Sverige. Hun var i utgangspunktet gift, men mannen satt i fengsel. Han var ekstremt rik og politiet hadde spanet på familien over lengre tid for å kunne ta ham for økonomisk svindel. Så da han ble tatt viste det seg at alle naboer og tjenere hadde vært spanere og hele deres liv hadde vært en bløff.
Borzoo reiste hjem alene og de holdt kontakten, men overraskelsen var allikevel stor da hun ringte og sa at hun og tre døtre hadde rømt til Tyrkia og at han måtte komme og hente dem i Istanbul. Han kastet seg på første fly og hjalp dem inn i Sverige.
Da de kom dit måtte de melde seg for myndigheten og hadde diktet opp en historie om at de hadde kommet dit etter uker i en lastebil. Det ble ganske fort avslørt at dette ikke var tilfelle siden hun var så fancy kledd og oppførte seg som en diva. Hun kom jo tross alt fra veldig rike kår og klarte ikke å skjule det. Hele dagene gikk med til stelling av utseende og frisørutgiftene var enorme.
De kjempet i 18 mnd for at hun og ungene skulle få bli. Men det gikk ikke. De måtte isåfall gift seg og det ville ikke Borzoo ettersom hun allerede var gift. Så hun ble sendt tilbake til Iran og Borzoo gikk videre i sitt liv med tungt hjerte.  Han reiste til Norge, traff meg og fortalte denne historien, og jeg brukte en del tid på å fordøye den.
Hun sluttet ikke å ringe før han fortalte at det virkelig var alvor mellom oss. Jeg tror nok hun fikk litt sjokk da, siden hennes ego hadde aldri trodd at Borzoo kunne gå videre i livet uten henne.

System og orden

Det er bra å ha system i sakene sine. Borzoo vet nøyaktig hvor han har hver minste lille ting, i motsetning til meg som må spørre om hvor alt ligger. Jeg liker også å ha det ryddig, men hater å rydde. Og jeg forteller dette med fare for å sette meg selv i et veldig dårlig lys: Jeg er faktisk så dårlig å støvsuge, at den ene gangen jeg gjorde det, var det så dårlig gjort at fra da av så gjorde han det selv. Han mener også at støvsuging ikke er en passende jobb for en Dronning, så da er det vel greit.
De få gangene han har vært bortreist over lengre tid, har jeg fått formaninger om å vanne blomstene, så de ikke skal dø før han kommer hjem. Så da er det å løpe rundt i huset dagen før han kommer, og vanne som bare det, å håpe at det ikke henger med hodet dagen etter også.
Å vaske klær derimot, er han ikke så god på. Hvitt og farget i samme vask er ingen god kombinasjon. Heller ikke ull på 60 grader. Men de deiligste middagsretter står på bordet hver dag når jeg kommer fra jobb. Problemet er bare at selv om ungene har flyttet ut for mange,mange år siden, så lager han fremdeles mat nok til en stor familie. Og sper gjerne på med noen speilegg tilfelle det er for lite. Og det ender med at vi spiser samme mat i en uke før vi fryser resten.
Men det er ikke alt som er like smart å gjøre når det gjelder rydding. F.eks. så hater han poser og bokser med halvspist innhold. Så da finner man gjerne Cornflakes og Honneykorn godt blandet sammen i en pose. Det er selvfølgelig ingen som spiser det, og det forstår han ikke, for de er jo frokostblandinger begge to. Det samme gjelder krydder. Blir det lite igjen i en boks, så blander han den med en annen. Og en dag hans sønn kom hjem skrubbsulten, stekte han seg en hamburger i full fart og krydret den godt med Piffikrydder. Skuffelsen ble ganske stor da det viste seg å være Kanel. Men han var så sulten at han bare skrapte det av og spiste. Selv hadde jeg litt problemer med lasagnerester i lammegryta. Bon appetitt.

Ungdomsmottaket

Som jordmor har Borzoo også jobbet på Ungdomsmottaket på helsestasjonen, med seksualopplysning og utdeling av prevensjon. Der kommer man jo borti masse forskjellige situasjoner. Noen alvorlige og noen mer komiske.
For eksempel, så kom det inn en ung innvandrerjente. Hun hadde levd hele sitt liv i Sverige og oppført seg deretter. Nå skulle hun reise til hjemlandet for å gifte seg og var selvsagt redd for at det skulle bli oppdaget at hun ikke var jomfru. Borzoo ringte legen som tilhørte helsestasjonen og rådførte seg og de ble enige om at jenta skulle komme inn på mottaket noen timer før avreise å få sydd igjen "skaden". Det ville nemlig ikke holde så lenge, så hun ble nødt til å førføre brudgommen ganske raskt etter at hun hadde ankommet sitt fedreland, og ikke vente til brylluppet.  Og vi vet jo hvordan menn er når det gjelder sex, så da hun kom tilbake kom hun fornøyd inn på ungdomsmottaket og fortalte at alt hadde gått fint. Mannen var blitt lurt og alle var fornøyde og hun hadde livet i behold.
En litt søtere historie er de to som Borzoo i sitt hjerte kaller Romeo og Juliet. De var pur unge og satt på venteværelset. Og der satt de. Og satt. Til slutt kom Borzoo ut og sa at nå skulle de snart stenge, så det var på tide å fortelle hvorfor de hadde kommet. Hånd i hånd tasset de inn på kontoret hans og litt brydd fortalte de at nå hadde de vært sammen så fryktelig lenge, så det var på tide å begynne med sex.Ok, sa Borzoo og fortalte litt om at det egentlig ikke var så viktig å begynne med det ennå osv. Og spurte til slutt hvor lenge de egentlig hadde vært kjærester. Fem dager, svarte de forelsket.
Ikke alle som kom inn på Ungdomsmottaket var like unge. En dag kom det inn en eldre kvinne og ville ha p-piller. Borzoo forsøkte å forklare at i hennes alder var det nok ikke fare for å bli gravid, men kvinnen ville likevel ha pillene. Du må komme hjem til meg så skal du få se hva jeg gjør med dem. Og hjemme hadde hun de nydeligste planter og vekster du kan tenke deg. Hun blandet nemlig p-piller i blomstervannet og hormonene gjorde at plantene vokste seg store og flotte. Et nyttig tips til dere der hjemme.

En date for 10

I 2006 reiste vi på en fantastisk tur til Thailand. Tilfeldighetene gjorde at vi var ca 10 norske personer som reiste i samme sightseeing buss rundt i Bangkok, som også havnet på samme hotell i Phuket. Og siden vi allerede hadde blitt godt kjent i Bangkok, bestemte vi oss for å reise runt i Phuket sammen også. Vi fant venner for livet der nede.
Ett av parene hadde med sin datter på 18 år og en dag kom en søt thailandsk gutt bort til faren og spurte om han kunne gå på date med datteren. Til datterens store skrekk, svarte faren ja, men at også han og kona måtte få være med.  Dette var nok en strek i regningen for gutten, men han kunne ikke gjøre annet enn å si at det var ok.
Datteren hadde selvfølgelig ikke lyst til dette og inviterte med seg resten av norskegjengen der nede pluss to eldre danske damer. Så da thailenderen sto fint oppstillt utenfor hotellet, var det ikke fritt for at gjeipen hang litt da det dukket opp en hel haug skandinaver som ville være med på date. Han tok det heldigvis med fatning og ringte restauranten for å bestille større bord.
Mens vi satt og spiste kom det en dame kledd i typiske klær fra fjellene i Thailand inn for å selge smykker. Ingen ville ha smykker, men alle ble vilt begiestret for hatten som hun hadde på seg. Den ville passe perfekt til Borzoos indianske utseende. Så vi ovetalte henne til å selge oss den.

Senere på kvelden fortsatte vi daten eller partyet som det nå var gått over til å bli, nede på stranden. Og vi fant ut at vi ville opptre med forskjellige innslag der nede. Jeg sjonglerte med et tau med flammer på, og det var mer eller mindre vellykket. Helst mindre vil jeg si. Så skulle Borzoo og en av gutta opptre med et musikalsk innslag. Den andre fyren kunne et triks der han lagde en hul lyd ved at kan klappet med hendene forran munnen og Borzoo skulle synge til. Borzoo er komplett tonedøv, og stemte i med Bæ, bæ vita lam, har du någon ull , totalt uten melodi og fortsatte med Santa Lucia, fortsatt uten noen form for melodi, men uansett ganske lik den første . Vi lo så vi grein, mens de andre svenske som var i baren ikke engang oppfattet at det var en sang, og bare så rart på oss. Den stakkars thailandske gutten takket forsiktig for seg og pustet nok lettet ut for at den verste daten ever var over.

Hans svenske mor

Da Borzoo kom til Sverige for første gang, flyttet han og broren inn i en blokkleilighet. I etasjen under bodde det et eldre ektepar, uten hverken egne barn eller familie av noe slag. De søkte raskt kontakt med Borzoo og broren og ble som foreldre for dem. Vera , som kvinnen het tok seg av dem og hjalp til med alt av papirarbeid og språk. Selv om språket selvfølgelig bydde på enkelte problemer, som da de på bursdagen hennes ropte: Hipp, hipp hora, hora, hora..... og synest at svenskene var rare som sang, Jag mår illa, jag mår illa ( ja må hon leva, ja må hon leva)
Vera var et fantastisk menneske som Borzoo kallte for Mamma helt til den dagen hun døde. Og da den tredje broren ankom landet, ville hun selvfølgelig hilse på ham så fort som mulig. Han kom om natten og dagen etter var han alene hjemme , mens Borzoo og broren var på jobb. Vera tok med seg ordbok og gikk opp for å hilse på, men han var ikke spesielt imøtekommende. Så da guttene kom hjem om ettermiddagen, møtte hun dem på bussen og så veldig lei seg ut. De spurte hvorfor og hun sa som sant var at broren deres ikke ville slippe henne inn i leiligheten.
Da de kom hjem spurte de hvorfor han hadde vært så uhøflig mot Svenske Mamma, men han hadde ikke engang truffet henne, bare en dame fra Jehovas Vitner med Bibelen under armen, som han hadde kastet på dør. Men det var jo Vera med ordboken.
Resten av sine liv var Vera og Clas ved Borzoos side i alle høytider og da han skulle forlove seg tok han Vera med seg for å kjøpe ring. Hun hadde tårer i øynene da hun ble spurt og også da han ga sin yngst datter Vera som mellomnavn. De var også med på alle ferier som Borzoo og familien hadde og mange lurte på hvorfor han gadd å drasse på det eldre ekteparet til alle tider. Men for Borzoo var det allltid en stor glede å ha dem med.
De er begge døde nå og da Clas døde var jeg også tilstede i begravelsen. Jeg og Borzoo og to av døtrene hans hadde kjørt til Stockholm og var en smule irritert hvorfor resten av familien ikke sto utenfor kirken. Vi ventet og ventet, men ingen kom. Det var en del fremmede mannesker der og vi regnet med at det måtte være slektninger som vi ikke visste om. Så det ble jo litt pinlig da vi gikk inn i kirken og hadde havnet i feil begravelse.
Vi hastet videre til neste kirke og der var alle sammen. Jeg lurer på hva presten tenkte da han så hvem som møtte i en gammel svensk manns begravelse. En hel haug med innvandrere som så mest ut som mafiaen, med sine flotte dresser og solbriller. Og ikke en eneste svensk slektning. Jeg er så glad for at de allikevel hadde noen som var glad i dem og tok seg av dem. Og at familie ikke nødvendigvis trenger å ha samme blod.

En stor luring

Borzoo elsker å lure folk. Han benytter alle sjanser han får. Problemet er bare at han overhode ikke har noe pokerfjes, så han avsløres veldig fort av sine nærmeste. Andre folk derimot biter som oftest på. Ottilia, hans yngste datter, kan ikke forstå at hun tidligere ikke kunne se det falske uttrykket han får når han drar en spøk. Det er så obvious liksom.
Borzoo kaller meg alltid for Dronningen og da Ottilia var liten lurte hun litt på det. Jeg kunne jo ikke være en riktig dronning. Men etter kraftig overbevisning fra faren og det at jeg stillte i full Hardangerbunad overbeviste henne.
Da de to yngste jentene våre var små hadde vi de alltid med på ferie til utlandet. De har vært i Bulgaria, Tyrkia, Kroatia, Romania ,Venezia og Polen. Før polenturen fikk vi hjelp av foreldrene til en polsk venninne av meg til å finne en leilighet der nede. Det ble avtalt at de skulle møte oss på ferjekaien i Gdynia og vise veg til der vi skulle bo. Ottilia visste ingenting om dette, og da vi kjørte av båten sa vi til henne at vi ikke visste vegen til leiligheten så vi må spørre noen om vegen.
På kaien ser vi moren til vår venninne og sier til Ottilia at hun ser hyggelig ut, vi spør henne. Jeg har knapt fått rullet ned bilvinduet før hun stapper hodet inn vinduet og prater iveg på polsk ispedd ett og annet norsk ord. Så drar hun hodet ut igjen og åpner bakdøren på bilen og trykker seg inn til ungene som sitter der. Min datter kjente henne fra før, men Ottilia ble livredd og tok et godt tak rundt lillesøsteren og tviholdt på vesken sin, for hun trodde vi holdt på å bli kidnappet.
Damen prater og prater og snart kom mannen hennes også og vi kjørte etter ham inn i byen. Ottilia ler og ler av nervøsitet og vi andre ler også, og det er som alltid jeg som ikke kan holde meg, men må fortelle at vi kjenner damen og at hun bare hjelper oss.
Det var faktisk veldig fint i Polen, men for all del, ikke kjøp hamburger der. Vi var sultne, ingen kunne engelsk og det var kun ordet hamburger vi forsto på menyen, så vi bestillte 4 stk. De var mildt sagt gedigne. Og vi så sikkert komiske ut der vi sto med store øyne og enda større hamburgere i hånden. Det var sikkert plass til 3 burgere i det brødet, men det var bare en liten slags kjøttpudding ting inni der, og det smakte pyton. Så vi følte oss veldig kapitalister da vi tok et bit av hver burger og kastet de rett i søpla.

Å få sitt første barn

For 33 år siden fantes det ikke hjemmegraviditets tester. Man måtte levere urinprøve eller også kallt morgontisset på apoteket og få svar der.  Borzoos kone glemte å ta prøven med før hun gikk på jobb og Borzoo klarte ikke å vente til dagen etter med å få svaret, så han syklet med urinprøven i lommen ned til apoteket. Der fikk man selvsagt ikke lever inn prøven uten at kona var med, men med litt overtalelse ringte de kona og fikk personnummeret og så var testen i gang. Overlykkelig syklet Borzoo hjem igjen vel vitende om at han skulle bli far for første gang.
Ni måneder gikk og fødselen var igang. På svangerskapskurset hadde bare lært pusteteknikk og bading av dukker, så da de kom med en diger sprøyte som skulle settes i underlivet, rakk han så vidt bort til vasken før han kastet opp. Han følte seg totalt hjelpesløs og i veien og bestemte seg allerede da at når han ble jordmor, skulle far også være mer forberedt og ivaretatt.
Noen timer etter fødselen reiste han hjem og ringte stolt til alle venner og slektninger og skålte med en liten dram og to til hver og en av de. Så da han utpå natten fant ut at han lengtet så mye til kone og barn, tenkte han ikke på at det nok ikke var noen god ide å møte opp på føden på et sånnt ukristelig tidspunkt, så inn reiste han.
Selvfølgelig ble han stoppet i døren, og tilbragte resten av natten giret og alene på venterommet sammen med en kaffemaskin. Da nattpersonalet skulle hjem neste morgen, syntes de litt synd på ham da de så at han fremdeles var der, så de slapp ham inn, og familien ble igjen forent.

Små ulykker i hjemmet

Nå for tiden blir vi hysteriske viss ungene våre klatrer opp på noe som er mer enn 30 cm høyt. Det er hjelm og knebeskyttere og jeg vet ikke hva.  Men sånn var det ikke før, og vi overlevde vi også.
Hyper som vi kan tenke oss at Borzoo var i sin barndom ble det litt knall og fall. Og en dag bøndene kom med et stort kjerrelass med meloner fra en av gårdene som bestefaren eide, fikk Borzoo det for seg at han skulle være førstmann på plass for å sikre seg en melon. Han hoppet ned fra altanen og landet rett på ryggen i et blomsterbedd som var pyntet med murstein rundt hele.
Alle trær og bedd var pyntet i samme stil og tre ganger ramlet han ned fra et appelsintre og rett på en murstein. For å få igjen pusten, kastet han seg ut i den store dammen som var i nærheten.
En annen gang var det masse søskenbarn på besøk og de hoppet og herjet i sengene. Moren fant ut at hun ikke orket å ha de viltre ungene rundt middagsbordet og dekket fint på på gulvet i soverommet der de lekte. Så ropte hun: MIDDAG og Borzoo hoppet ut av sengen og rett i suppegryta, og igjen bar det ut i dammen for å kjøle ned brannsårene.
De hadde som tidligere nevnt tjenere og ofte når en av de unge tjenestejentene skulle ut og handle ble Borzoo med for å hjelpe til. Han overtalte henne til å bli med til onkelen som eide et apotek for der fikk de alltid tyggis og drops. Da de kom til apoteket var ikke onkelen der, men en av de ansatte klatret opp i en stige for å hente noe i en hylle høyt oppe. Selvfølgelig ramlet han ned og rett på Borzoo. Den gangen hadde de spiker under skoene for ikke å skli og en sånn spiker flerret opp øret til Borzoo og han blødde stygt. Onkelen kom og tok ham med til sykehuset for å sy og tjenestejenten gikk hjem igjen uten mat og uten Borzoo. Moren lurte på hva som hadde skjedd og tjenestejenten ville ikke skremme moren, så hun sa: Ingenting farlig har skjedd , men Borzoo har mistet ett av ørene sine.
Nå var det ikke så farlig , men man kan fremdeles se arret.

Å se ung ut.

Ikke for å skryte , men jeg har alltid blitt tatt for å være mye yngre enn jeg er. Jo jo jeg innrømmer det, jeg skryter litt, men det er lov.
Vel, da jeg var 17 var det ikke så kult å se ung ut, da jeg var 27 var det komisk å ikke få kjøpt øl og nå ved 41 er det smigrende å bli tatt for maks 30.
Denne historien handler om da jeg var 28 og nettopp hadde blitt sammen med Borzoo. Vi hadde hver sin datter som den gang var 5 og 11 år gamle. De ville gjerne gå i badeland i Trelleborg der Borzoo hadde sin base når han ikke var i Odda. Vi pakket badetøy og kjørte avgårde til badelandet. Økonomisk som Borzoo er spurte han etter familierabatt i billettluken og da kikket betjeningen bort på meg og spurte hvor gammel jeg var. Borzoo trodde de tullet så han tullet tilbake og sa 14. Så da fikk vi 2 barnebilletter 1 voksen og 1 UNGDOMsbillett.
Helgen etter hadde sønnen til Borzoo 16 årsdag og hadde masse venner på fest hjemme. Borzoo fant ut at han ville ta alle med på bar, og det er jo ikke enkelt med en gjeng 15-16-17 åringer.  Men prøve kan man jo alltid. Og det gjorde vi. Vi troppet opp med hele gjengen og ble selvfølgelig stoppet i døren. Borzoo forklarte at sønnen hadde bursdag og at ingen skulle drikke alkohol, men om de kunne få være der en times tid. Han brukte alle sine overtalingsevner og faktisk så fikk vi komme inn alle sammen unntatt jeg. Der gikk grensen synst vakten. Så av alle 15-17 åringer ble gamlemor på 28 nektet adgang pga. alder. Etter å ha vist bevis og forklart at jeg var samboeren til faren fikk jeg en flau unnskyldning og slapp inn jeg også sammen med de andre tenåringene.

På rømmen

Da Borzoo gikk i 6. klasse hadde de en enøyd lærer som var veldig aggressiv. Hver morgen måtte ordensmann gå ut og finne pinner som han la i vann så han hadde noe å slå ungene med utover dagen.  En dag Borzoo hadde glemt å gjøre leksene ba læreren ham om å holde ut hånden så han kunne slå den med en av pinnene. Selvfølgelig nektet Borzoo å gjøre det og ble istedet kastet ut på gangen resten av dagen.
Da neste friminutt begynnte fikk han overtalt søskenbarnet sitt til å være med å rømme, siden han var veldig redd både for læreren og for faren som sikkert fikk beskjed hjemme.
De labbet i veg barføtt langs landeveien noen timer før de fikk haik til en stor gård som faren eide. Folkene på gården undret naturligvis på hvorfor de kom alene, og guttene forsikret om at foreldrene skulle komme senere. De fikk mat og omsorg, og passet på å plukke med seg plommer og annet før det trasket videre.

Etter noen timer begynte det å bli kaldt og mørkt og de begynte å forstå at det egentlig var en veldig dårlig ide å rømme. Men de var kommet så langt at det var ingen vits å snu nå.
Hjemme var foreldrene selvfølgelig fra seg av redsel og dro ut for å lete. Etter mange timer så Borzoo en hel konvoi av billys som kom mot dem. Og der var faren i første bilen og andre slektninger på rekke og rad.  Faren sa ikke ett ord hele veien hjem, men bad Borzoo fortelle hva som hadde skjedd neste morgen.

I langfriminuttet samme dag kom faren inn i skolegården, hentet den enøyde læreren og skrek til ham at viss han fikk greie på at han noengang hadde slått en elev igjen, så skulle han jage ham ut av byen. Og så gav han ham en på trynet så det sang.  Han gikk ikke akkurat forran med et godt eksempel selv, men det ble iallefall slutt på mishandlingen på skolen.

Militær"legen"

Som tidligere nevnt, skulle Borzoo også fungere som "lege" i militæret, og uten utdanning fikk han snart sin første pasient. Det var en far som kom med sin sønn som var døv. Borzoo kikket forsiktig inn i ørene hans og så en liten svart prikk der inne. Han tok en pinsett og dro forsiktig i dette fremmedlegemet. Han dro og dro, og tilslutt hadde han dradd ut en flere cm lang svart bomullstøyremse fra øret til gutten. Er det bra nå sa Borzoo og gutten bekreftet dette med å svare: Men du trenger da ikke å rope sånn. Det er nemlig et vanlig brukt kjerringråd mot øreverk å tenne på en remse av bomullstøy og stappe det inn i ørene. Man må bare huske å ta det ut igjen også.

Verre var det at staten syntest at befolkningen på landsbygda fikk for mange barn og beordret Borzoo til å gi dem p-piller. Dette var en helt umulig oppgave da det var stas å ha mange barn. Han var allikevel tvunget av det militære til å stoppe befolkningsveksten og måtte derfor gi p-piller som medisin mot alt. Alle kvinner som kom inn med vondt i hodet, tenner eller magen fikk disse pillene. Og det skulle bare 3 piller til hver så var de sterile.


Som jordmor i dag har han lurt mye på hva slags piller dette egentlig var, men som 19 åring underlagt et strengt styre hadde han ikke annet valg eller kunnskap enn å dele ut disse pillene.


Men han hadde tydeligvis ikke rukket å gi dem til alle, for en dag kom landsbyens overhode og trengte råd. Det fantes nemlig en kvinne som var gravid i 5. mnd men mannen hennes hadde sittet i fengsel i 1 år så det var tydelig at hun hadde vært utro. Og som vi alle vet så straffes utroskap med døden i Iran så gode råd var dyre. Borzoo ble bedd om å finne en løsning på problemet for landsbyens overhode hadde ikke lyst å henrette kvinnen.
Etter å ha sovet på saken kom Borzoo med den briljante ideen om at de skulle fortelle befolkningen at hun hadde drømt om mannen sin og blitt gravid i drømmen. Og det fungerte faktisk, både mannen og kona hadde reddet ansikt og alle var glade for å slippe å ta livet av kvinnen. Men det hører med til historien at slike barn ikke hadde arverett.

Faren

Far til Borzoo var en rik mann, og med penger kommer makt. Han kunne for eksempel ringe kinoen å be dem sende reklame en halv time ekstra fordi det passet ham bedre å komme senere. Han hadde aldri så mye som skrelt en appelsin selv, men hadde vett til å skjønne at ungene hans ikke kom til å ha det slik i sitt voksne liv, med en tjener på hver finger. Så den dagen Borzoo ba en av tjenestefolket om et glass vann, tordnet han: Har du ikke føtter, du kan hente vann selv. Da Borzoo spurte hvorfor han selv brukte tjenerne til alt mulig , fikk han til svar: Jeg hadde en rik far og det har ikke du.


Når de hadde middagsbesøk hjemme, var det selvfølgelig kona og tjenerne som lagde maten. Men han kom alltid innom helt på slutten, smakte, tilsatte en t-skje salt og tok selv all æren ved middagsbordet.
Faren var ligningssjef og det betydde at familien ble flyttet fra by til by ca hvert annet år, for at han ikke skulle få for nære venner. Dengang fantes jo ikke internkontroller og slikt så det kunne jo hende noen falt for fristelsen å gi skattelette til venner og familie.
Det ble ikke så lett for faren å omstille seg fra å være en vel respektert mann, til å komme til Sverige å bare være en «forbanna innvandrer».
En dag de skulle innom apoteket parkerte han på handikap parkeringen. Borzoo prøvde å overtale ham til å parkere på en lovlig plass, men neida, der skulle han stå. Da Borzoo kom ut igjen fra apoteket så han med en gang at faren hadde fått bot. Og slukøret måtte han innrømme det. Men det værste var at han prøvde å skylle alt på sin kone da de kom hjem, for det var jo tross alt hennes medisiner de hadde vært å hentet.

Kjærester

Kjæreste har man ikke i Iran. Enten er du singel og plutselig er du gift. Men det er jo ikke lett å være tenåring og ikke ha kjæreste, og det finnes alltid en utvei.
Borzoo hadde en kjæreste. Det gikk for det meste ut på å tenke ut en plan for hvordan man kunne gi henne en hemlig lapp uten at noen så det og som regel var dette nøye planlagt sammen med kompiser. Disse sto vakt mens Borzoo stakk til henne en lapp. Viss det ble oppdaget var de ille ute og spesielt jentas ære sto på spill.
Likevel ville Borzoo ta henne med på kino. Tre dager før filmen begynnte fikk han kjøpt to billetter. Og det var et kunststykke å få levert den ene til henne. Men det gikk, og da dagen kom gikk hun inn på kinoen alene. Der satt hun mens de viste film om Sjahens familie, noe som var obligatorisk før selve filmen, så ble lyset tent og slukket igjen før hovedfilmen. Da gikk Borzoo inn og ble vist plass av kinosjefen, og ingen kunne si noe på at han "tilfeldig vis" hadde plass ved siden av henne. Han holdt henne i hånden under hele filmen, men var så redd for å bli oppdaget at han ikke fikk med seg noe av handlingen. Ti minutter før filmen var ferdig gikk han ut, så ingen skulle forstå noe.
Hver helg reiste familien på stranden ved det Kaspiske havet. Det var den gang det var lov for kvinner og menn å være på stranden samtidig. Jentas familie var også der og Borzoo fikk det for seg at han skulle stupe fra 5 meteren for å vise henne hvor tøff han var. Så etter en større lunsj gikk han opp på stupebrettet og angret seg veldig da han så ned, men det var ingen annen utveg enn å hoppe. Så det gjorde han, og landet på magen med et digert plask. Han gikk helt uberørt ut av vannet og greide akkurat å kaste seg bak en busk før han spydde som en gris. Hvor imponert hun egenlig ble er jeg litt usikker på.

Skolen

Etter 8 måneder på rekruttskolen, bar det altså avgårde til en liten landsby med 2-3 hundre familier, der Borzoo skulle være lærer først og fremst, men også lege, politi, advokat osv. Bussen inn til landsbyen var stufull av både folk og fe, bokstavlig talt. Det var både kyr, geiter og høns i tillegg til alle folkene, så det var nesten som en liten Noas Ark.
Framme ble han møtt av landsbyens overhode, og ble tilbydd å bo hos ham og broren og deres familier. Borzoo som selv er vokst opp i en rik familie med tjenere, synst det ble en smule uappetittelig at alle spiste fra samme skål som sto på gulvet, uten bestikk. Og var egentlig ganske lettet over at de hadde redd opp en madrass til ham på taket.
Hovedoppgaven hans fra det militære var at han skulle bygge en skole i byen og bo der, så han satte raskt i gang med å få ferdig sitt eget rom først så han kunne flytte ut. Desverre flyttet han litt for tidlig, for malingen var ennå ikke tørr den første natten, og da han våknet var han helt paralysert og kunne nesten ikke puste av all malingsdampen. Heldigvis kom byens overhode innom og fikk dradd ham ut i frisk luft.
For å få hjelp til å bygge ferdig skolen, kalte han inn hver familie som hadde skolebarn og sa at de skulle bygge et visst antall kvadratmeter vegg hver.Siden ingen hadde tid til å bygge samtidig kom alle når det passet og byggde sin del og resultatet ble at det sto vegger halvferdige overalt og noen plasser var det ikke vegg i det hele tatt siden de familiene ikke hadde vært der ennå. De som var rike hadde bygget høyere vegger enn de andre og med bedre matrialer , så skolen var litt av et syn.
For å lage do, gravde de et hull i gulvet inne og så skulle det renne ut i et kjempestort hull på utsiden, men det tok bare et par uker så var hullet fullt og Borzoo fikk noen ungdommer han var blitt kjent med til å tømme doen. De var veldig glade for denne oppgaven og satte straks igang med å grave. Senere på kvelden brøt helvetet løs. De andre familiene var så fornærmet at disse ungdommene hadde fått all driten for seg selv. Deres unger hadde også drete der og alle ville ha sin del. Borzoo stakkars var helt fortvilet og sjokkert, for ikke visste han at drit var verdifullt og skulle brukes til gjødsel på åkrene deres.

På sykehjemmet

Før Borzoo ble jordmor var han sykepleier på et sykehjem i  Stockholm. Utenfor sykehjemmet var det en fin park og på andre siden lå gamlehjemmet og bak der igjen lå kirkegården. Så det var ganske sentralt kan du si. Mange av de eldre var blitt tvangsflytte fra sine ektefeller, så noen måtte bo på gamlehjemmet mens andre på sykehjemmet, og noen var å finne på kirkegården.
Borzoo syntest dette var fælt og dro igang den ene hagefesten etter den andre og inviterte de på gamlehjemmet også. Jeg tror nok ikke de eldre har hatt det så bra som den gangen han jobbet der. Det vanket både cognac og kaffe og ekteparene fikk ha besøk av hverandre på rommene sine.
Nå fikk jeg nesten dette til å høres ut som et studenthjem for ungdom under 18 år, men sånn er det å være gammel.
Det var to demente venninner som alltid gikk arm i arm i korridoren på hjemmet. Og en dag Borzoo kom på jobb var det noe galt med utseendet deres. De lignet ikke på seg selv, men det gikk ikke å sette fingeren på hva det var som var galt. Helt til de kom til middagen og ingen av dem kunne spise skikkelig, for de hadde byttet gebiss.
Når vi nå er inne på gebiss, så hadde Borzoo en ny innvandrer på jobb en dag, og med tre etasjer å være leder for ble det noe hektisk til tider. Innvandreren var usikker og spurte og grov om alt mulig og utpå kvelden ba Borzoo ham om å rengjøre gebissene til folk. Han tenkte at dette måtte være en enkel oppgave. Men innvandreren spurte om hvordan man gjorde dette og Borzoo svarte ironisk at han skulle vaske de i oppvaskmaskinen. Og det gjorde mannen. Alle gebissene smeltet sammen til en stor klump av tenner og tannkjøtt og det ble bare grøt og suppe på beboerene de neste ukene.
Så, vær aldri ironisk på et annet språk, eller med noen som snakker et annet språk.

Hår

Borzoo sitt hår har til alle tider vært et omdiskutert tema. Han har det meste av livet hatt langt hår, og tror at han mister sine krefter om han klipper det. Men det finnes noen få mennesker som likevel har fått han til å klippe seg kort.
Moren min hadde over lengre tid mast om at han burde klippe seg, og en dag barberte han av seg alt håret og lot en hestehale stå igjen midt oppe på bakhodet. Sånn som visse indianere har. Moren min fikk nesten hjerteinfarkt og svigerinnen min kunne ikke stoppe å le, barna hans skjemmtes og det var upopulært på jobb. Det var bare jeg som syntes det var fint. 
Før Borzoo ble jordmor, jobbet han på et sykehjem i Stockholm. En morgen han kom inn på rommet til en eldre dame som sikkert trodde at hun hadde dødd i løpet av natten, for hun utbrøt nemlig idet Borzoo trådte inn på rommet iført hvite klær og langt svarthår: Men er det ikke selveste Jesus som kommer på besøk? Da gikk han hjem og klippte seg.
Men den første gangen han var tvunget til å klippe seg var når han reiste inn i militæret. I Iran må alle barbere av seg alt håret før de kommer inn, men Borzoo og kameraten lot det stå igjen ca 1 cm hår over hele hodet. Sersjanten var ikke fornøyd og bad dem barbere av alt til neste dag. Neste morgen sto de så fint oppstillt med ca en halv cm hår til sersjantens store ergrelse. Så han tok en sauesaks og barberte en brei stripe tvers over hodene på dem i håp om at de nå kom til å ta resten selv. Det gjorde de selvfølgelig ikke og neste morgen stillte de begge med brei midtskill og et smil om munnen. Sersjanten ble rasende og tok igjen fatt i sauesaksen og denne gangen barberte han en stripe fra øre til øre. Så nå hadde de hvert sitt kryss på hodet. Sersjanten tenkte at nå så de så latterlige ut at de bare måtte klippe seg, men dengang ei. Neste morgen stod de der igjen med sine kryss på hodet og jeg tror nok at sersjanten innerst inne beundret motet deres der han stod og barberte resten selv.

Ali Baba

Etter et par år i Sverige, møtte Borzoo hun som skulle bli mor til hans 4 barn. Unge og forelsket som de var sprang de ned på rådhuset og giftet seg på hennes 18 årsdag. Og bestemte at en skikkelig vielse ville de ha i Iran. Men som med alle koner, fulgte det også her med en svigermor, og hun var livredd for at han skulle kidnappe datteren i Iran og at hun aldri skulle få se henne igjen.
For å få gifte seg med en muslim i Iran, måtte bruden konvertere til islam, og under vielsen måtte Borzoo oversette det som presen sa. Da han kom til punktet om at hun måtte forstå at alle muslimske menn har rett til å ha 5 koner, fant Borzoo ut at neppe var noe sjakktrekk å oversette dette, så han sa at presten lurte på om hun trivdes i Iran. Og det smilte og nikket hun til, og vielsen fortsatte.
Tilbake i Sverige ville de vente litt med å få barn og skaffet seg en stor og fin papegøye, Ali Baba. Denne papegøyen satt oftest i lampen over spisebordet, og en dag hadde den gnagd rundt hele lampen og den falt rett i suppen med et brak. Når den nå ikke kunne sitte på lampen mer, ble Borzoo sin skulder den nye yndlingsplassen. Og der satt den og drog i ett og ett av Borzoos, den gang, veldig lange hårstrå. Litt som en tanntråd.
Den lærte seg også raskt å både røyke og drikke. Så særlig gammel ble den ikke. Da den døde tilbydde svigermoren seg å hjelpe dem med å bli kvitt den, og tok den med seg og forsvant ut døren. Etterhvert gav sorgen seg og Ali Baba ble glemt. Helt til Borzoo en dag skulle i frysen til svigermoren. Der låg papegøyen. Hun hadde tenkt å stoppe den ut og gi den til datteren til jul. Og Borzoo tenkte i sitt stille sinn at det måtte ha vært tidenes verste julegave.

En liten svipptur til Iran

Borzoo har en bror som fremdeles bor i Iran. Og for noen år siden ble savnet etter hverandre så stort at Borzoo tok seg i kragen og bestillte billett ned til gamlelandet. Han bestemte seg for å overaske familien med å lage typisk norsk mat der nede, og gikk derfor til innkjøp av ingredienser.
På flyet ned begynnte han å bli rimelig nervøs for hvordan det skulle bli å komme seg inn i landet, etter så mange år og døyvet nervøsiteten med litt for mange drinker. Flyvertinnene syntes dette var kjempestas, siden det var ingen andre som ville ha servering, med tanke på at de tross alt skulle til et land med totalforbud av alkohol. Og en halv time før landing ble det varslet i høyttalerene på flyet at, nå måtte damene vaske av sminken og ta på seg slør.
Vel framme gikk det rimelig bra å komme gjennom passkontrollen, selv om de syntes at han burde ha funnet seg et bedre yrke. Han rasket til seg en koffert og en eldre mann kom ilende til for å bære den ut av terminalen. I gleden av å treffe sin bror igjen ga Borzoo ved en feiltagelse mannen 50 euro (ca.400kr) i tips. Men han hadde ikke hjerte til å ta de fra ham når han såg det lykkelige ansiktet.
Midt på natten kom de fram til brorens leilighet, og ble sittende noen timer å prate. Så kom Borzoo på at han hadde norsk mat i kofferten og ville ta den fram. Men kofferten var full av dameklær, så det var ingen annen utveg enn å sette seg i bilen tilbake til flyplassen.
Framme på flyplassen ble han mottatt som en konge og alle klemte ham og var veldig hjelpsomme med å finne rett koffert. Han spurte en mann om hvorfor alle var så vennlige, og fikk da til svar at med 50 euro i tips, så var han blitt en populær mann.
Atter en gang ankom de brorens leilighet og da begynnte svigerinnen hans å le av ham. Kofferten hadde hverken lik størrelse eller farge som den han hadde tatt feil av.
Da han kom hjem igjen til Norge, fortalte han denne historien til meg og barna sine, og de lurte på hvilken typisk norsk mat han hadde tatt med til Iran. Og da kom gullkornet: 2 pakker Mexicansk gryte.

Å komme i kontakt med sin feminine side.

Noen sa en gang, at den mest feminine på føden i Odda er Borzoo. Og med sitt lange hår,utallige  ringer,armbånd og smykker, kan det jo virke sånn. På våre mange reiser til utlandet er det han som står klistret til smykkeselgerene på gaten og jeg som står i bakgrunnen og venter. Forutenom det, er han en kløpper på å nappe øyenbryn og lakke negler. Ikke på seg selv, vel og merke. Men på sine mange kvinnelige bekjentskaper.
Misforstå meg rett nå.... han er absolutt en ekte mann. Han elsker kickboksing og er en flink handyman og en ekte gentleman. Han pusset forresten opp huset vårt nesten helt alene.
For å finne grunnen til den feminine siden ,må vi gå helt tilbake til hans barndom i Iran. Moren giftet seg med sin store kjærlighet, som 14 åring. Og fikk raskt fire sønner og en datter. De fire guttene var ekstremt aktive og Borzoo er den yngste av dem.  De hoppet fra hustak til hustak og skjøt på hverandre med pil og bue. Og de pilene hadde skikkelige metall spisser. Sikkerheten til barna var ikke så prioritert den gangen, hverken her eller der og barnehager fantes ikke. Så da de tre største guttene var begynnt på skolen, ble det nok litt kjedelig for Borzoo å gå hjemme med mora og søsteren og han fant på mye så mye fantestreker at mora ikke orket å ha ham hjemme lenger.
Uten barnehagetilbud ble løsningen å få ham inn på jenteskolen. Og der gikk han et helt år til han ble gammel nok til å begynne på gutteskolen. Det hører med til historien at han tross alt lærte så mye det året at han fikk begynne rett i 2. klasse allikevel. Men med ett år på jenteskolen, så tenker jeg at grunnlaget var lagt liksom.

Språkforvirring

Det er ikke lett å være fra Iran, ha lært seg svensk i voksen alder og så komme til Norge. Blir lett forvirret av sånt. Borzoo, også kjent som hovedpersonen i Goddagmannøkseskaft, har det slik. Ikke bare misforstår han når vi snakker til ham, men også er han veldig flink til ikke å høre etter, så han svarer mer enn gjerne på det han tror du har spurt om.
Det blir mange komiske situasjoner av sånt , og jeg og døtrene hans har en egen bok som vi samler alle hans festlige sitater i, Svarteboken. Den tar vi fram nesten hver gang vi treffes og ler oss ihel. Helt til vi får dårlig samvittighet, for det er jo ikke gøy å bli ledd av i timesvis. Vi hadde nok ikke tålt det noen av oss.
Men noen eksempler kan jeg dele med dere i dag og så sparer jeg resten så jeg kan spe på med utover våren.
Den første dagen Borzoo var på sykehuset i Odda, og det verste sjokket hadde lagt seg for de andre, fikk sjefen ihvertfall forklart at han skulle begynne å jobbe allerede dagen etter, MEN du må jobbe aleina,(Oddisk for alene) sa hun. Det er helt ok svarte Borzoo.
Han skulle begynne kl. 7 om morgenen, og kjenner jeg ham rett, så var han nok der allerede i 6.30 tiden. Nattevakten gikk hjem og der satt han helt alene. Klokken ble 7 og skiftet begynte og fremdeles satt han der alene. Klokken 8 ringte han sjefen irritert og spurte om ikke Aleina skulle komme snart. Nå hadde han ventet en time og ingen Aleina var der og ikke visste han om hun var noe flink heller.
Nå er han vant med å jobbe alene og har etterhvert også begynnt å snakke litt oddisk selv også. Etter noen måneder her i byen kom han stolt hjem og bedyret at han nå snakket norsk med pasientene sine. I Sverige sier vi urinprov, men jeg spør alltid mine pasienter om de har morgontisset med seg. Jeg holdt på å le meg i hel. Mest av det at han hadde spurt alle om de hadde tisset sitt med seg og ingen hadde trekkt en mine når de lirket urinprøven ut av veska si.

Militærklær i USA

For noen år tilbake, var det moderne med militærklær. Og Borzoo tok den helt ut. Han hadde militær bukser, jakker, t-skjorter, gensere, sokker og boxere. Det var ikke lett å se at han faktisk skiftet klær til stadighet, for alle hadde omtrent samme militære farge og mønster.
Nå hadde det seg slik at Borzoo avtjente sin militærtjeneste i Iran. Og 2 år i militæret der nede, var ingen dans på roser. Så de som avtjente plikten samtidig ,ble veldig gode kamerater. Borzoo var så heldig at han hadde do-tjeneste. Det var en av de bedre jobbene som man kunne ha. Jobben gikk ut på å spa vekk driten fra utedoene, og det hadde vært en enkel jobb, hadde det ikke vært for at det finnes en gruppe religiøse mennesker i Iran som tørker seg bak med steiner.
Året etter ble han utplassert i en liten landsby langt utenfor allfarvei, og i en alder av 19 år fungerte han som lærer, politi, lege,advokat osv. Systemet var nemlig slik at i disse landsbyene der de fleste var analfabeter, så sendte de inn en fra militæret som skulle styre alt.
Vel, for noen år siden ønsket Borzoo å gjenoppta kontakten med sin beste militærvenn og fant ham på internett. Det viste seg at han nå bor i California, og vi ble invitert til å komme på besøk. Dette var midt under valget til George W. Bush, og sikkerheten var høy. For å komme inn på flyet fra Amsterdam til Usa, måtte hver enkelt igjennom et intervju om hva man skulle der, og hvem man skulle til og hvordan man kjente disse personene. Intervjuet gikk greit og vi ankom USA etter en lang, men fin flytur.
Værre skulle det vise seg å komme inn i selve USA. Jeg med mitt blonde, nordiske utseende gikk rett igjennom sensuren, men Borzoo med sitt midt-østen utseende, og kledd i fullt militær antrekk,( ingen smart ide) ble tatt inn til avhør. Etter en stund fikk jeg også komme inn og hjelpe til og tolke, siden Borzoo den gang ikke var så god i Engelsk.  Vi fant fort ut at vi ikke kunne fortelle at vi skulle besøke en venn fra militæret som vi ikke hadde sett på over 30 år. Og måtte finne på en annen historie. Navn og fødselsdato på både foreldre og besteforeldre var også et problem, for i Iran har de en helt annen tidsregning enn oss. Til slutt , etter at alle andre suspekte personer var klarerte satt vi og en annen igjen der og var redde for å ikke rekke vårt fly videre til vår venn.
Jeg klarte til slutt å ovebevise vaktene om at han ikke var terrorist og som en siste sikkerhet for USA måtte Borzoo holde hånden på Bibelen og sverge på at han ikke var det. Han måtte også melde seg når han reiste ut av landet igjen, for viss ikke så fikk han aldri mer komme tilbake til USA.
Moralen er: Reis ikke til USA midt under valget iført full militæruniform.

Det første møtet.

Det finnes to versjoner av vårt første møte. Borzoo sin og min.  Vi kan ta hans først. Den går ganske enkelt ut på at han tok bussen til Odda, og der stod jeg klar på bussholdeplassen og hanket tak i koffertene hans og tok han med hjem. The end.......
Til mor mi fortalte han at vi hadde vært brevvenner over lengre tid og at han derfor hadde kommet til Odda. Hun trodde nesten på det et øyeblikk.
Den virkelige historien er at han satt sammen med Elin Grant og Sølvi Vikne på Hardanger Hotel da jeg entret baren sammen med en venninne. Jeg bestillte en drink og hevet glasset mitt mot ham siden jeg merket blikket hans på meg. Dette er jo 13 år og tilsvarende kilo siden, så det var ganske enkelt å fange en manns oppmerksomhet på den tiden.
Da han gikk inn på toalettet ventet jeg passelig tid før jeg sakte beveget meg i den retningen selv og passerte ham  "tilfeldigvis" på vegen. Han inviterte meg da bort til sitt bord og jeg slo meg med med gjengen der. Han holdt meg diskret i hånden under bordet og sa at han ville vente på meg utenfor hotellet. Og så gikk han.
Da fikk jeg fullstendig panikk og fikk med meg venninnen min og vi sneik oss ut og bort på Iris uten at han så oss.
Skjebnen ville likevel at vi traff hverandre igjen ved en annen anledning, og vi er begge overbevist om at det ikke var tilfeldig at han havnet akkurat i Odda. Selv om folk var skeptiske og noen faktisk ekstremt provoserte over forholdet vårt, har vi klart oss gjennom tykt og tynnt i 13 år.

Kunsten å finne Odda

Det er en kunst å finne Odda. Enten du kommer fra Bergen, Haugesund eller Oslo, så finnes det ikke et eneste skilt som peker i vår retning.  Så dette blir historien om hvordan Borzoo fant oss for første gang.
Fødeavdelingen i Trelleborg ble lagt ned siden de hadde kommet under 1000 fødsler der, og Borzoo trengte ny jobb.
På pur trass startet han , av alle ting, en Godis affær!! Ingenting passer vel dårligere for en rastløs sjel, enn å stå der og selge for 3,50 i smågodt. Så etter 2 mnd. la han ned butikken og søkte på jordmor stillinger i Dubai, Danmark og Odda.
I Dubai måtte han binde seg for ett år , og med 4 barn hjemme synest han det ble for drygt. Deretter reiste han på intervju i Danmark, og smilte og nikket til alt de sa, og reiste seg og takket for seg etter intervjuet. Danskene ble litt paff, siden han hadde jo vært så positiv til å jobbe der under intervjuet. Men sannheten var at han ikke skjønte ett ord som ble sagt og hadde bare jattet med for å få slutt på møtet.
Så ringte de fra Odda. Han ble tilbudt 3 mnd. jobb og fikk starte så raskt som mulig. Han spurte hvor mange fødsler de hadde her og fikk til svar ca 200. Han trodde det var i måneden, og slo til på tilbudet.
Med et lite kart over Østlandet kjørte han inn på DFDS Seaways i Helsingborg, i retning Oslo. Ombord på båten gikk han rundt med kartet og spurte om noen visste hvor Ødda (innvandrerspråk)  låg. Ingen visste sikkert, men de fleste trodde det låg mot vest. Så han fikk noen kryss på det lille kartet sitt i, forhåpentligvis rett retning.
Med sitt heller suspekte utseende ble han selvfølgelig stoppet av tollerne på veg ut av båten. Og i frustrasjon over ikke å finne noe smuglergods, kastet de seg over kartet. Det var jo helt opplagt en smuglerrute, med små kryss rundt omkring på Østlandet. Utstyrt med akupunkturnåler ble han nødt til å identifisere seg som jordmor i Odda, og etter en rask telefonsamtale hit, fikk han kjøre videre.
Han stoppet hos Vegvesenet og diverse bensinstasjoner, men ingen visste sikkert hvor Ødda låg. Men fremdeles trodde folk det var lurt å kjøre vestover.
Som sagt så gjort. Og mer og mer øde ble det. Og han tenkte i sitt stille sinn at det var bra han ikke skulle begynne på jobb allerede i morgen, så han hadde tid til å snu. Men etter langt om lenge og lenger enn langt dukket det opp et lite skilt, med Odda kommune på , midt oppe på Haukeli. Og lettelsen var stor.
Og så skjedde det som Jordmor Elin sa i intervjuet, at det trådte inn på føden i Odda, en liten rar mann, nedlesset i smykker og med lang hestehale og skulle være i 3 mnd. som nå er blitt til 13 år.

Å bli rik på blogging, pluss en liten avsporing.

Nå har Voe sluttet å blogge , så nå tenker jeg å gripe sjansen. Jeg har hatt bloggen min i 1 mnd. nå og har allerede tjent 10 kr. De tjente jeg på bare 1 dag, så det har tydeligvis gått litt tregt de andre dagene.
Det er faktisk ikke så lenge siden jeg forsto at blogging var et yrke. Ei alenemor var intervjuet på TV om ett eller annet, og der under navnet hennes, der som yrke skulle stå, så sto det blogger. Jeg ble litt paff.....
Tydeligvis er jeg litt for gammel til å helt ha kommet inn i dataverdenen. Det fantes jo ikke datamaskiner når jeg var liten. Så det ligger ikke i blodet liksom. Vi hadde forresten ikke mobil heller, eller noe annet trådløst for den saks skyld.
Vi hadde 1 kanal på TV og det var NRK. Men det var noen på østlandet som fikk inn Svenske kanaler, og det var fantastiske greier for en Odding på 10 år. Da jeg var 17 fikk vi vår første videospiller. Jeg hadde bedre ting å gjøre enn å sitte hjemme med foreldrene mine, så jeg gikk glipp av den første leievideoen. Det var en slags monsterfilm, som var så dårlig at foreldrene mine og bror min lo seg ihel av rulleteksten som var så lang. At så mange hadde vært med på å lage en så dårlig film fant de veldig komisk.
Naboen vår som ikke hadde innlagt telefon de første årene, kom en skjelden gang nedom til oss med 2 kr i hånda og spurte om å få låne telefonen vår. Men etter at de omsider fikk egen telefon, ble det fart på sakene. Snart var det de som var de første i gata med den nyeste teknologien. De fikk Tv-spill først av alle. En svart skjerm med to hvite streker som gikk opp og ned og en hvit prikk som man skulle treffe. Tennis, kalte de det. Det var fantastisk gøy.  Siden gikk det slag i slag, med video og parabol og greier. Sånt som vi andre bare kunne drømme om.
Det kjennes som om jeg vokste opp i veldig, veldig gamle dager. Men med mine (hjelp) 41 år, er det vel ikke så lenge siden? Det har skjedd så sykt mye de siste 20 årene. Utviklingen raser, og det som var nytt for et halvt år siden duger ikke i dag.
Ungene vår er av et helt annet kaliber enn vi var. De er teknisk flinke, og vet nok mye mer om verden enn oss, men vi var ute og lekte. Fikk frisk luft og snakket sammen. Og det er ikke dumt det heller.