Å være annerledes har alltid være en nødvendighet for Borzoo. Og i Iran gikk det ikke upåaktet henn, at sønnen til ligningssjefen var annerledes. Hele familien kom fra en mindre by som heter Babol. Der vokste Borzoo opp, men pga. farens jobb var de borte fra byen fra han var 13 til 16 år gammel. Da de kom tilbake hadde denne annerledesheten slått ut i full blomst.
Broren bodde i Italia på den tiden og fikk et illsint brev fra sine venner der han ble bedd om å komme hjem og tøyle nykkene til sin lillebror. Men broren svarte at viss ikke faren klarte det så kunne nok ikke han heller.
Borzoo lagde seg fargerike smykker av store kuler, slike som de brukte til å pynte hestene med. Han gikk til en gjeter og kjøpte gjeter kappen hans, som han slang rundt skuldrene og så kjøpte han seg flipp-flopper som han sydde fargerike strikkesokker fast på, og vips så hadde han sko også. Dette antrekket gikk han rundt i gatene med og folk var sjokkerte. Noen så stygt på ham mens andre beundret motet hans.
En dag satt han og kameratene utenfor butikken til hans onkel og drakk te og tøyset høylytt. Det var tid for bønn og bønneropene ljomet ut fra høyttalerene i moskeen. Plutselig hører de mullaen rope ut i hele byen at han har sett en gutt, med smykker av hestekuler, raggsokker på beina, gjeterkappe og langt hår. Og attpåtil så det ikke ut til at han skjemtes heller. Stakkars foreldre, tordnet han videre. Borzoo og kompisene holdt på å le seg ihjel.
Ikke hjalp det å bli offentlig skjelt ut heller, for noe senere skulle det være den årlige paraden for speiderguttene. Alle gikk i fine speideruniformer med det iranske flagget på armen. Borzoo kunne ikke forstå hvorfor flagget måtte være på armen, så han bandt det rundt ankelen istedet. Stolt som en hane marsjerte han gjennom hele byen med flagget på foten, men da de kom tilbake til skolen sto rektor der sammen med det hemlige politiet. Borzoo ble tatt inn til avhør, for de ville vite hva han hadde imot regimet i landet siden han hadde opponert på den måten. Dette var en svært alvorlig forbrytelse, som Borzoo overhode ikke hadde tenkt på konsekvensene av. Heldigvis var faren en mektig mann i byen og fikk forklart at sønnen bare var en smule eksentrisk og han slapp med skrekken.
mandag 28. mars 2011
søndag 27. mars 2011
Personlig involvert
Iblant skjer det jo også at familie og venner skal ha barn. Da oppstår alltid spørsmålet: Vil vi ha Borzoo som jordmor? Det er jo ganske personlig at han som de har festet med eller tar en opp kaffe med i ny og ne, skal kikke DER NEDE. Noen synst det går helt greit og vil gjerne ha ham under hele graviditeten, mens andre aldri vil slippe ham i nærheten av sine private deler.
Det er vanskelig å tro at den tøysekoppen skal være proff på jobb, men det er han. Jeg har selv ligget i gynekologstolen en gang han skulle sette inn spiral på meg. Ærlig talt så forventet jeg å bli sexuelt trakkasert, men det ble jeg ikke. Jeg ble bahandlet som en hvilken som helst annen pasient. Og det gir trygghet.
En venninne av oss opplevde det samme. Hun hadde panikk for at hun måtte ha Borzoo som jordmor, og begynnte å grine da han dukket opp i døren. Men da vakten hans var over, gråt hun for hun ville ikke at han skulle gå. Så neste gang hun var gravid gikk hun bare til ham og han stillte opp på sin private tid for å ta imot barnet.
Han har tatt imot tre av min brors fire barn. Og da tredje barnet var underveis skulle min bror og hans høygravide kone på cruise med Englandsbåten. Det var altfor nærme termin til at det var trygt for dem å reise, men det var et viktig møte som skulle holdes på båten, så løsningen ble å ta sin private jordfar med. Heldigvis skjedde det ikke noe på turen, forutenom at det var et forrykende uvær.
Det er vanskelig å tro at den tøysekoppen skal være proff på jobb, men det er han. Jeg har selv ligget i gynekologstolen en gang han skulle sette inn spiral på meg. Ærlig talt så forventet jeg å bli sexuelt trakkasert, men det ble jeg ikke. Jeg ble bahandlet som en hvilken som helst annen pasient. Og det gir trygghet.
En venninne av oss opplevde det samme. Hun hadde panikk for at hun måtte ha Borzoo som jordmor, og begynnte å grine da han dukket opp i døren. Men da vakten hans var over, gråt hun for hun ville ikke at han skulle gå. Så neste gang hun var gravid gikk hun bare til ham og han stillte opp på sin private tid for å ta imot barnet.
Han har tatt imot tre av min brors fire barn. Og da tredje barnet var underveis skulle min bror og hans høygravide kone på cruise med Englandsbåten. Det var altfor nærme termin til at det var trygt for dem å reise, men det var et viktig møte som skulle holdes på båten, så løsningen ble å ta sin private jordfar med. Heldigvis skjedde det ikke noe på turen, forutenom at det var et forrykende uvær.
fredag 25. mars 2011
På fødeavdelingen
På fødeavdelingen skjer det mye rart. Litt forvirring og litt fanteri, men heldigvis mest fantastiske øyeblikk. Det var for eksempel en innvandrerdame som kom til føden med blødning. Borzoo undersøkte henne og fant ut at blødningen kom fra morkaken. Han forklarte kvinnen at en bit av morkaken satt fast og at det var derfor hun blødde. Kvinnen ringte så hjem til sin mor og fortalte at en bit av den kaken som hun hadde spist hjemme hos henne satt fast og hadde forårsaket blødningen og gav all skyld til moren for at ting nesten hadde gått galt.
En annen gang kom det inn en kvinne som hadde blitt gravid selv om hun hadde spiral. Og etter at hun hadde fødd barnet, lette Borzoo etter spiralen. Vanligvis er den i morkaken, og der fant han også denne. Han tok spiralen ut av morkaken og la den diskret i hånden på det nyfødte barnet og la så barnet på magen til moren. Deretter åpnet han "forskrekket" barnets hånd, tok ut spiralen og sa til den nybakte moren at det er ikke rart at du ble gravid, han hadde jo spiralen i hånden! Og forvirret som moren var, trodde hun på dette og ringte hjem og fortalte hvordan hun hadde blitt gravid.
Det er ikke bare pasientene som blir satt ut av Borzoo, av og til er det han som blir satt litt ut. Som for eksempel den gangen det kom inn en fødende kvinne som hadde tatovert et edderkoppspinn på innsiden av låret og ved hver pressrie så det ut som om edderkoppen krøp ut og inn av skjedeåpningen. Da ble det litt vanskelig å holde fokuset på rett plass selv for ham.
En annen gang kom det inn en kvinne som hadde blitt gravid selv om hun hadde spiral. Og etter at hun hadde fødd barnet, lette Borzoo etter spiralen. Vanligvis er den i morkaken, og der fant han også denne. Han tok spiralen ut av morkaken og la den diskret i hånden på det nyfødte barnet og la så barnet på magen til moren. Deretter åpnet han "forskrekket" barnets hånd, tok ut spiralen og sa til den nybakte moren at det er ikke rart at du ble gravid, han hadde jo spiralen i hånden! Og forvirret som moren var, trodde hun på dette og ringte hjem og fortalte hvordan hun hadde blitt gravid.
Det er ikke bare pasientene som blir satt ut av Borzoo, av og til er det han som blir satt litt ut. Som for eksempel den gangen det kom inn en fødende kvinne som hadde tatovert et edderkoppspinn på innsiden av låret og ved hver pressrie så det ut som om edderkoppen krøp ut og inn av skjedeåpningen. Da ble det litt vanskelig å holde fokuset på rett plass selv for ham.
mandag 14. mars 2011
Businessmannen
Faren til Borzoo ønsket ikke at barna skulle flytte fra Iran. Han truet med at viss de flyttet så ville han ikke hjelpe til økonomisk. Så da Borzoo ankom Sverige hadde han 140 kroner i lommen. Broren bodde allerede der og Borzoo flyttet inn til ham. Han hadde kommet i kontakt med noen andre Iranere som han kjøpte bilder (tresnitt) av for 10 kr stk og gikk rundt på dørene i Stockholm og solgte dem videre for 15-20 kr. Borzoo kom raskt inn i denne businessen, men syntes inntjeningen var for dårlig, så han kjøpte utstyr og lagde tresnittene selv og trykket bilder. Prisen pr bilde ble nå ca 1 kr og han begynnte å selge de til kompisene for 5 kr og tok markedet fra de Iranerene som hadde startet med dette. Det var selvfølgelig veldig upopulært, men de hadde fremdeles et marked der de solgte trykk av den kjente maleren Michel, som har malt bl.a.gutten med en tåre på anskitet.
Borzoo ville overta også dette markedet og en dag de skulle gå for å kjøpe flere bilder på trykkeriet, fulgte Borzoo etter dem. Han snek seg rundt gatehjørnene i beste spionstil og fant ut hvor trykkeriet lå. Da mennene kom ut fra trykkeriet, gikk Borzoo inn. Han spurte den gamle mannen som trykket hvor mye han solgte bildene for og fikk til svar at det var 40 øre stk. Borzoo tilbydde mannen 1,50 pr stk mot at han ikke skulle selge til noen andre. Og slik sikret han seg enerett på bildene.
Borzoo solgte til alle kompisene sine og gikk så gikk alle rundt og solgte på dørene til folk. De tjente masse penger og levde i sus og dus, men var også flinke til å spare. Borzoo lagde også smykker som han solgte på gaten. Han har også jobbet på kjøkkenet på sykehuset og kjørt svart taxi, altså alt som en innvandrer skal gjøre. Så ingen kan si at han ikke har stått på for å komme seg dit han er i dag.
Egnetlig begynte han sin forretnigsmann karriere allerede som ung gutt i Iran. I byen der han bodde var det en smykkebutikk som gikk veldig dårlig, ingenting ble solgt. Borzoo gikk inn til smykkeselgeren og sa at han kunne lage smykker som de kunne selge i butikken og dele 50/50. Ettersom selgeren ikke hadde noe å tape på dette, gikk han med på det. Borzoo gikk ut i skogen, skar bark fra furutrær og spikket små figurer som han deretter svidde inn mønster på, så hang han dem fast i tynne kjettinger. Smykkene solgte som varmt hvetebrød, og både kjøpmannen og Borzoo var glade.
Borzoo ville overta også dette markedet og en dag de skulle gå for å kjøpe flere bilder på trykkeriet, fulgte Borzoo etter dem. Han snek seg rundt gatehjørnene i beste spionstil og fant ut hvor trykkeriet lå. Da mennene kom ut fra trykkeriet, gikk Borzoo inn. Han spurte den gamle mannen som trykket hvor mye han solgte bildene for og fikk til svar at det var 40 øre stk. Borzoo tilbydde mannen 1,50 pr stk mot at han ikke skulle selge til noen andre. Og slik sikret han seg enerett på bildene.
Borzoo solgte til alle kompisene sine og gikk så gikk alle rundt og solgte på dørene til folk. De tjente masse penger og levde i sus og dus, men var også flinke til å spare. Borzoo lagde også smykker som han solgte på gaten. Han har også jobbet på kjøkkenet på sykehuset og kjørt svart taxi, altså alt som en innvandrer skal gjøre. Så ingen kan si at han ikke har stått på for å komme seg dit han er i dag.
Egnetlig begynte han sin forretnigsmann karriere allerede som ung gutt i Iran. I byen der han bodde var det en smykkebutikk som gikk veldig dårlig, ingenting ble solgt. Borzoo gikk inn til smykkeselgeren og sa at han kunne lage smykker som de kunne selge i butikken og dele 50/50. Ettersom selgeren ikke hadde noe å tape på dette, gikk han med på det. Borzoo gikk ut i skogen, skar bark fra furutrær og spikket små figurer som han deretter svidde inn mønster på, så hang han dem fast i tynne kjettinger. Smykkene solgte som varmt hvetebrød, og både kjøpmannen og Borzoo var glade.
fredag 11. mars 2011
Betty
Den eneste som jeg noen gang har vært sjalu på var Betty. En av de første ukene Borzoo og jeg var sammen, fortlte han om henne. Det er jo ikke akkurat noe sjekketriks å fortelle om sånt, men det gjorde han. De hadde vært sammen i ett og et halvt år etter at han var skilt fra barnas mor, og forholdet var blitt ufrivillig avsluttet for dem begge. Det hjalp heller ikke på saken at Betty ringte til Borzoo til stadighet.
Det begynte med at Borzoo var singel og skulle reise til Iran. En av hans Iranske venninner i Sverige sendte med noen gaver som han skulle levere til søsteren hennes der nede. Så da han ankom landet ringte han henne og bad henne komme til hans bror for å hente gavene. Og Borzoo falt nesegrus idet han åpnet døren og så denne skapningen. Blondt hår stakk ut fra et slør som var lettere slengt rundt hodet, knall rød lebestift, røde negler og stiletter som stakk ut fra burkaen. Akkurat like rebell som han selv, da ingenting av dette er lov å vise i Iran.
Da ferien nærmet seg slutten, begynte de å snakke om at hun skulle prøve å komme seg til Sverige. Hun var i utgangspunktet gift, men mannen satt i fengsel. Han var ekstremt rik og politiet hadde spanet på familien over lengre tid for å kunne ta ham for økonomisk svindel. Så da han ble tatt viste det seg at alle naboer og tjenere hadde vært spanere og hele deres liv hadde vært en bløff.
Borzoo reiste hjem alene og de holdt kontakten, men overraskelsen var allikevel stor da hun ringte og sa at hun og tre døtre hadde rømt til Tyrkia og at han måtte komme og hente dem i Istanbul. Han kastet seg på første fly og hjalp dem inn i Sverige.
Da de kom dit måtte de melde seg for myndigheten og hadde diktet opp en historie om at de hadde kommet dit etter uker i en lastebil. Det ble ganske fort avslørt at dette ikke var tilfelle siden hun var så fancy kledd og oppførte seg som en diva. Hun kom jo tross alt fra veldig rike kår og klarte ikke å skjule det. Hele dagene gikk med til stelling av utseende og frisørutgiftene var enorme.
De kjempet i 18 mnd for at hun og ungene skulle få bli. Men det gikk ikke. De måtte isåfall gift seg og det ville ikke Borzoo ettersom hun allerede var gift. Så hun ble sendt tilbake til Iran og Borzoo gikk videre i sitt liv med tungt hjerte. Han reiste til Norge, traff meg og fortalte denne historien, og jeg brukte en del tid på å fordøye den.
Hun sluttet ikke å ringe før han fortalte at det virkelig var alvor mellom oss. Jeg tror nok hun fikk litt sjokk da, siden hennes ego hadde aldri trodd at Borzoo kunne gå videre i livet uten henne.
Det begynte med at Borzoo var singel og skulle reise til Iran. En av hans Iranske venninner i Sverige sendte med noen gaver som han skulle levere til søsteren hennes der nede. Så da han ankom landet ringte han henne og bad henne komme til hans bror for å hente gavene. Og Borzoo falt nesegrus idet han åpnet døren og så denne skapningen. Blondt hår stakk ut fra et slør som var lettere slengt rundt hodet, knall rød lebestift, røde negler og stiletter som stakk ut fra burkaen. Akkurat like rebell som han selv, da ingenting av dette er lov å vise i Iran.
Da ferien nærmet seg slutten, begynte de å snakke om at hun skulle prøve å komme seg til Sverige. Hun var i utgangspunktet gift, men mannen satt i fengsel. Han var ekstremt rik og politiet hadde spanet på familien over lengre tid for å kunne ta ham for økonomisk svindel. Så da han ble tatt viste det seg at alle naboer og tjenere hadde vært spanere og hele deres liv hadde vært en bløff.
Borzoo reiste hjem alene og de holdt kontakten, men overraskelsen var allikevel stor da hun ringte og sa at hun og tre døtre hadde rømt til Tyrkia og at han måtte komme og hente dem i Istanbul. Han kastet seg på første fly og hjalp dem inn i Sverige.
Da de kom dit måtte de melde seg for myndigheten og hadde diktet opp en historie om at de hadde kommet dit etter uker i en lastebil. Det ble ganske fort avslørt at dette ikke var tilfelle siden hun var så fancy kledd og oppførte seg som en diva. Hun kom jo tross alt fra veldig rike kår og klarte ikke å skjule det. Hele dagene gikk med til stelling av utseende og frisørutgiftene var enorme.
De kjempet i 18 mnd for at hun og ungene skulle få bli. Men det gikk ikke. De måtte isåfall gift seg og det ville ikke Borzoo ettersom hun allerede var gift. Så hun ble sendt tilbake til Iran og Borzoo gikk videre i sitt liv med tungt hjerte. Han reiste til Norge, traff meg og fortalte denne historien, og jeg brukte en del tid på å fordøye den.
Hun sluttet ikke å ringe før han fortalte at det virkelig var alvor mellom oss. Jeg tror nok hun fikk litt sjokk da, siden hennes ego hadde aldri trodd at Borzoo kunne gå videre i livet uten henne.
onsdag 9. mars 2011
System og orden
Det er bra å ha system i sakene sine. Borzoo vet nøyaktig hvor han har hver minste lille ting, i motsetning til meg som må spørre om hvor alt ligger. Jeg liker også å ha det ryddig, men hater å rydde. Og jeg forteller dette med fare for å sette meg selv i et veldig dårlig lys: Jeg er faktisk så dårlig å støvsuge, at den ene gangen jeg gjorde det, var det så dårlig gjort at fra da av så gjorde han det selv. Han mener også at støvsuging ikke er en passende jobb for en Dronning, så da er det vel greit.
De få gangene han har vært bortreist over lengre tid, har jeg fått formaninger om å vanne blomstene, så de ikke skal dø før han kommer hjem. Så da er det å løpe rundt i huset dagen før han kommer, og vanne som bare det, å håpe at det ikke henger med hodet dagen etter også.
Å vaske klær derimot, er han ikke så god på. Hvitt og farget i samme vask er ingen god kombinasjon. Heller ikke ull på 60 grader. Men de deiligste middagsretter står på bordet hver dag når jeg kommer fra jobb. Problemet er bare at selv om ungene har flyttet ut for mange,mange år siden, så lager han fremdeles mat nok til en stor familie. Og sper gjerne på med noen speilegg tilfelle det er for lite. Og det ender med at vi spiser samme mat i en uke før vi fryser resten.
Men det er ikke alt som er like smart å gjøre når det gjelder rydding. F.eks. så hater han poser og bokser med halvspist innhold. Så da finner man gjerne Cornflakes og Honneykorn godt blandet sammen i en pose. Det er selvfølgelig ingen som spiser det, og det forstår han ikke, for de er jo frokostblandinger begge to. Det samme gjelder krydder. Blir det lite igjen i en boks, så blander han den med en annen. Og en dag hans sønn kom hjem skrubbsulten, stekte han seg en hamburger i full fart og krydret den godt med Piffikrydder. Skuffelsen ble ganske stor da det viste seg å være Kanel. Men han var så sulten at han bare skrapte det av og spiste. Selv hadde jeg litt problemer med lasagnerester i lammegryta. Bon appetitt.
De få gangene han har vært bortreist over lengre tid, har jeg fått formaninger om å vanne blomstene, så de ikke skal dø før han kommer hjem. Så da er det å løpe rundt i huset dagen før han kommer, og vanne som bare det, å håpe at det ikke henger med hodet dagen etter også.
Å vaske klær derimot, er han ikke så god på. Hvitt og farget i samme vask er ingen god kombinasjon. Heller ikke ull på 60 grader. Men de deiligste middagsretter står på bordet hver dag når jeg kommer fra jobb. Problemet er bare at selv om ungene har flyttet ut for mange,mange år siden, så lager han fremdeles mat nok til en stor familie. Og sper gjerne på med noen speilegg tilfelle det er for lite. Og det ender med at vi spiser samme mat i en uke før vi fryser resten.
Men det er ikke alt som er like smart å gjøre når det gjelder rydding. F.eks. så hater han poser og bokser med halvspist innhold. Så da finner man gjerne Cornflakes og Honneykorn godt blandet sammen i en pose. Det er selvfølgelig ingen som spiser det, og det forstår han ikke, for de er jo frokostblandinger begge to. Det samme gjelder krydder. Blir det lite igjen i en boks, så blander han den med en annen. Og en dag hans sønn kom hjem skrubbsulten, stekte han seg en hamburger i full fart og krydret den godt med Piffikrydder. Skuffelsen ble ganske stor da det viste seg å være Kanel. Men han var så sulten at han bare skrapte det av og spiste. Selv hadde jeg litt problemer med lasagnerester i lammegryta. Bon appetitt.
søndag 6. mars 2011
Ungdomsmottaket
Som jordmor har Borzoo også jobbet på Ungdomsmottaket på helsestasjonen, med seksualopplysning og utdeling av prevensjon. Der kommer man jo borti masse forskjellige situasjoner. Noen alvorlige og noen mer komiske.
For eksempel, så kom det inn en ung innvandrerjente. Hun hadde levd hele sitt liv i Sverige og oppført seg deretter. Nå skulle hun reise til hjemlandet for å gifte seg og var selvsagt redd for at det skulle bli oppdaget at hun ikke var jomfru. Borzoo ringte legen som tilhørte helsestasjonen og rådførte seg og de ble enige om at jenta skulle komme inn på mottaket noen timer før avreise å få sydd igjen "skaden". Det ville nemlig ikke holde så lenge, så hun ble nødt til å førføre brudgommen ganske raskt etter at hun hadde ankommet sitt fedreland, og ikke vente til brylluppet. Og vi vet jo hvordan menn er når det gjelder sex, så da hun kom tilbake kom hun fornøyd inn på ungdomsmottaket og fortalte at alt hadde gått fint. Mannen var blitt lurt og alle var fornøyde og hun hadde livet i behold.
En litt søtere historie er de to som Borzoo i sitt hjerte kaller Romeo og Juliet. De var pur unge og satt på venteværelset. Og der satt de. Og satt. Til slutt kom Borzoo ut og sa at nå skulle de snart stenge, så det var på tide å fortelle hvorfor de hadde kommet. Hånd i hånd tasset de inn på kontoret hans og litt brydd fortalte de at nå hadde de vært sammen så fryktelig lenge, så det var på tide å begynne med sex.Ok, sa Borzoo og fortalte litt om at det egentlig ikke var så viktig å begynne med det ennå osv. Og spurte til slutt hvor lenge de egentlig hadde vært kjærester. Fem dager, svarte de forelsket.
Ikke alle som kom inn på Ungdomsmottaket var like unge. En dag kom det inn en eldre kvinne og ville ha p-piller. Borzoo forsøkte å forklare at i hennes alder var det nok ikke fare for å bli gravid, men kvinnen ville likevel ha pillene. Du må komme hjem til meg så skal du få se hva jeg gjør med dem. Og hjemme hadde hun de nydeligste planter og vekster du kan tenke deg. Hun blandet nemlig p-piller i blomstervannet og hormonene gjorde at plantene vokste seg store og flotte. Et nyttig tips til dere der hjemme.
For eksempel, så kom det inn en ung innvandrerjente. Hun hadde levd hele sitt liv i Sverige og oppført seg deretter. Nå skulle hun reise til hjemlandet for å gifte seg og var selvsagt redd for at det skulle bli oppdaget at hun ikke var jomfru. Borzoo ringte legen som tilhørte helsestasjonen og rådførte seg og de ble enige om at jenta skulle komme inn på mottaket noen timer før avreise å få sydd igjen "skaden". Det ville nemlig ikke holde så lenge, så hun ble nødt til å førføre brudgommen ganske raskt etter at hun hadde ankommet sitt fedreland, og ikke vente til brylluppet. Og vi vet jo hvordan menn er når det gjelder sex, så da hun kom tilbake kom hun fornøyd inn på ungdomsmottaket og fortalte at alt hadde gått fint. Mannen var blitt lurt og alle var fornøyde og hun hadde livet i behold.
En litt søtere historie er de to som Borzoo i sitt hjerte kaller Romeo og Juliet. De var pur unge og satt på venteværelset. Og der satt de. Og satt. Til slutt kom Borzoo ut og sa at nå skulle de snart stenge, så det var på tide å fortelle hvorfor de hadde kommet. Hånd i hånd tasset de inn på kontoret hans og litt brydd fortalte de at nå hadde de vært sammen så fryktelig lenge, så det var på tide å begynne med sex.Ok, sa Borzoo og fortalte litt om at det egentlig ikke var så viktig å begynne med det ennå osv. Og spurte til slutt hvor lenge de egentlig hadde vært kjærester. Fem dager, svarte de forelsket.
Ikke alle som kom inn på Ungdomsmottaket var like unge. En dag kom det inn en eldre kvinne og ville ha p-piller. Borzoo forsøkte å forklare at i hennes alder var det nok ikke fare for å bli gravid, men kvinnen ville likevel ha pillene. Du må komme hjem til meg så skal du få se hva jeg gjør med dem. Og hjemme hadde hun de nydeligste planter og vekster du kan tenke deg. Hun blandet nemlig p-piller i blomstervannet og hormonene gjorde at plantene vokste seg store og flotte. Et nyttig tips til dere der hjemme.
fredag 4. mars 2011
En date for 10
I 2006 reiste vi på en fantastisk tur til Thailand. Tilfeldighetene gjorde at vi var ca 10 norske personer som reiste i samme sightseeing buss rundt i Bangkok, som også havnet på samme hotell i Phuket. Og siden vi allerede hadde blitt godt kjent i Bangkok, bestemte vi oss for å reise runt i Phuket sammen også. Vi fant venner for livet der nede.
Ett av parene hadde med sin datter på 18 år og en dag kom en søt thailandsk gutt bort til faren og spurte om han kunne gå på date med datteren. Til datterens store skrekk, svarte faren ja, men at også han og kona måtte få være med. Dette var nok en strek i regningen for gutten, men han kunne ikke gjøre annet enn å si at det var ok.
Datteren hadde selvfølgelig ikke lyst til dette og inviterte med seg resten av norskegjengen der nede pluss to eldre danske damer. Så da thailenderen sto fint oppstillt utenfor hotellet, var det ikke fritt for at gjeipen hang litt da det dukket opp en hel haug skandinaver som ville være med på date. Han tok det heldigvis med fatning og ringte restauranten for å bestille større bord.
Mens vi satt og spiste kom det en dame kledd i typiske klær fra fjellene i Thailand inn for å selge smykker. Ingen ville ha smykker, men alle ble vilt begiestret for hatten som hun hadde på seg. Den ville passe perfekt til Borzoos indianske utseende. Så vi ovetalte henne til å selge oss den.
Senere på kvelden fortsatte vi daten eller partyet som det nå var gått over til å bli, nede på stranden. Og vi fant ut at vi ville opptre med forskjellige innslag der nede. Jeg sjonglerte med et tau med flammer på, og det var mer eller mindre vellykket. Helst mindre vil jeg si. Så skulle Borzoo og en av gutta opptre med et musikalsk innslag. Den andre fyren kunne et triks der han lagde en hul lyd ved at kan klappet med hendene forran munnen og Borzoo skulle synge til. Borzoo er komplett tonedøv, og stemte i med Bæ, bæ vita lam, har du någon ull , totalt uten melodi og fortsatte med Santa Lucia, fortsatt uten noen form for melodi, men uansett ganske lik den første . Vi lo så vi grein, mens de andre svenske som var i baren ikke engang oppfattet at det var en sang, og bare så rart på oss. Den stakkars thailandske gutten takket forsiktig for seg og pustet nok lettet ut for at den verste daten ever var over.
Ett av parene hadde med sin datter på 18 år og en dag kom en søt thailandsk gutt bort til faren og spurte om han kunne gå på date med datteren. Til datterens store skrekk, svarte faren ja, men at også han og kona måtte få være med. Dette var nok en strek i regningen for gutten, men han kunne ikke gjøre annet enn å si at det var ok.
Datteren hadde selvfølgelig ikke lyst til dette og inviterte med seg resten av norskegjengen der nede pluss to eldre danske damer. Så da thailenderen sto fint oppstillt utenfor hotellet, var det ikke fritt for at gjeipen hang litt da det dukket opp en hel haug skandinaver som ville være med på date. Han tok det heldigvis med fatning og ringte restauranten for å bestille større bord.
Mens vi satt og spiste kom det en dame kledd i typiske klær fra fjellene i Thailand inn for å selge smykker. Ingen ville ha smykker, men alle ble vilt begiestret for hatten som hun hadde på seg. Den ville passe perfekt til Borzoos indianske utseende. Så vi ovetalte henne til å selge oss den.
torsdag 3. mars 2011
Hans svenske mor
Da Borzoo kom til Sverige for første gang, flyttet han og broren inn i en blokkleilighet. I etasjen under bodde det et eldre ektepar, uten hverken egne barn eller familie av noe slag. De søkte raskt kontakt med Borzoo og broren og ble som foreldre for dem. Vera , som kvinnen het tok seg av dem og hjalp til med alt av papirarbeid og språk. Selv om språket selvfølgelig bydde på enkelte problemer, som da de på bursdagen hennes ropte: Hipp, hipp hora, hora, hora..... og synest at svenskene var rare som sang, Jag mår illa, jag mår illa ( ja må hon leva, ja må hon leva)
Vera var et fantastisk menneske som Borzoo kallte for Mamma helt til den dagen hun døde. Og da den tredje broren ankom landet, ville hun selvfølgelig hilse på ham så fort som mulig. Han kom om natten og dagen etter var han alene hjemme , mens Borzoo og broren var på jobb. Vera tok med seg ordbok og gikk opp for å hilse på, men han var ikke spesielt imøtekommende. Så da guttene kom hjem om ettermiddagen, møtte hun dem på bussen og så veldig lei seg ut. De spurte hvorfor og hun sa som sant var at broren deres ikke ville slippe henne inn i leiligheten.
Da de kom hjem spurte de hvorfor han hadde vært så uhøflig mot Svenske Mamma, men han hadde ikke engang truffet henne, bare en dame fra Jehovas Vitner med Bibelen under armen, som han hadde kastet på dør. Men det var jo Vera med ordboken.
Resten av sine liv var Vera og Clas ved Borzoos side i alle høytider og da han skulle forlove seg tok han Vera med seg for å kjøpe ring. Hun hadde tårer i øynene da hun ble spurt og også da han ga sin yngst datter Vera som mellomnavn. De var også med på alle ferier som Borzoo og familien hadde og mange lurte på hvorfor han gadd å drasse på det eldre ekteparet til alle tider. Men for Borzoo var det allltid en stor glede å ha dem med.
De er begge døde nå og da Clas døde var jeg også tilstede i begravelsen. Jeg og Borzoo og to av døtrene hans hadde kjørt til Stockholm og var en smule irritert hvorfor resten av familien ikke sto utenfor kirken. Vi ventet og ventet, men ingen kom. Det var en del fremmede mannesker der og vi regnet med at det måtte være slektninger som vi ikke visste om. Så det ble jo litt pinlig da vi gikk inn i kirken og hadde havnet i feil begravelse.
Vi hastet videre til neste kirke og der var alle sammen. Jeg lurer på hva presten tenkte da han så hvem som møtte i en gammel svensk manns begravelse. En hel haug med innvandrere som så mest ut som mafiaen, med sine flotte dresser og solbriller. Og ikke en eneste svensk slektning. Jeg er så glad for at de allikevel hadde noen som var glad i dem og tok seg av dem. Og at familie ikke nødvendigvis trenger å ha samme blod.
Vera var et fantastisk menneske som Borzoo kallte for Mamma helt til den dagen hun døde. Og da den tredje broren ankom landet, ville hun selvfølgelig hilse på ham så fort som mulig. Han kom om natten og dagen etter var han alene hjemme , mens Borzoo og broren var på jobb. Vera tok med seg ordbok og gikk opp for å hilse på, men han var ikke spesielt imøtekommende. Så da guttene kom hjem om ettermiddagen, møtte hun dem på bussen og så veldig lei seg ut. De spurte hvorfor og hun sa som sant var at broren deres ikke ville slippe henne inn i leiligheten.
Da de kom hjem spurte de hvorfor han hadde vært så uhøflig mot Svenske Mamma, men han hadde ikke engang truffet henne, bare en dame fra Jehovas Vitner med Bibelen under armen, som han hadde kastet på dør. Men det var jo Vera med ordboken.
Resten av sine liv var Vera og Clas ved Borzoos side i alle høytider og da han skulle forlove seg tok han Vera med seg for å kjøpe ring. Hun hadde tårer i øynene da hun ble spurt og også da han ga sin yngst datter Vera som mellomnavn. De var også med på alle ferier som Borzoo og familien hadde og mange lurte på hvorfor han gadd å drasse på det eldre ekteparet til alle tider. Men for Borzoo var det allltid en stor glede å ha dem med.
De er begge døde nå og da Clas døde var jeg også tilstede i begravelsen. Jeg og Borzoo og to av døtrene hans hadde kjørt til Stockholm og var en smule irritert hvorfor resten av familien ikke sto utenfor kirken. Vi ventet og ventet, men ingen kom. Det var en del fremmede mannesker der og vi regnet med at det måtte være slektninger som vi ikke visste om. Så det ble jo litt pinlig da vi gikk inn i kirken og hadde havnet i feil begravelse.
Vi hastet videre til neste kirke og der var alle sammen. Jeg lurer på hva presten tenkte da han så hvem som møtte i en gammel svensk manns begravelse. En hel haug med innvandrere som så mest ut som mafiaen, med sine flotte dresser og solbriller. Og ikke en eneste svensk slektning. Jeg er så glad for at de allikevel hadde noen som var glad i dem og tok seg av dem. Og at familie ikke nødvendigvis trenger å ha samme blod.
Abonner på:
Innlegg (Atom)