Kjæreste har man ikke i Iran. Enten er du singel og plutselig er du gift. Men det er jo ikke lett å være tenåring og ikke ha kjæreste, og det finnes alltid en utvei.
Borzoo hadde en kjæreste. Det gikk for det meste ut på å tenke ut en plan for hvordan man kunne gi henne en hemlig lapp uten at noen så det og som regel var dette nøye planlagt sammen med kompiser. Disse sto vakt mens Borzoo stakk til henne en lapp. Viss det ble oppdaget var de ille ute og spesielt jentas ære sto på spill.
Likevel ville Borzoo ta henne med på kino. Tre dager før filmen begynnte fikk han kjøpt to billetter. Og det var et kunststykke å få levert den ene til henne. Men det gikk, og da dagen kom gikk hun inn på kinoen alene. Der satt hun mens de viste film om Sjahens familie, noe som var obligatorisk før selve filmen, så ble lyset tent og slukket igjen før hovedfilmen. Da gikk Borzoo inn og ble vist plass av kinosjefen, og ingen kunne si noe på at han "tilfeldig vis" hadde plass ved siden av henne. Han holdt henne i hånden under hele filmen, men var så redd for å bli oppdaget at han ikke fikk med seg noe av handlingen. Ti minutter før filmen var ferdig gikk han ut, så ingen skulle forstå noe.
Hver helg reiste familien på stranden ved det Kaspiske havet. Det var den gang det var lov for kvinner og menn å være på stranden samtidig. Jentas familie var også der og Borzoo fikk det for seg at han skulle stupe fra 5 meteren for å vise henne hvor tøff han var. Så etter en større lunsj gikk han opp på stupebrettet og angret seg veldig da han så ned, men det var ingen annen utveg enn å hoppe. Så det gjorde han, og landet på magen med et digert plask. Han gikk helt uberørt ut av vannet og greide akkurat å kaste seg bak en busk før han spydde som en gris. Hvor imponert hun egenlig ble er jeg litt usikker på.
mandag 31. januar 2011
fredag 28. januar 2011
Skolen
Etter 8 måneder på rekruttskolen, bar det altså avgårde til en liten landsby med 2-3 hundre familier, der Borzoo skulle være lærer først og fremst, men også lege, politi, advokat osv. Bussen inn til landsbyen var stufull av både folk og fe, bokstavlig talt. Det var både kyr, geiter og høns i tillegg til alle folkene, så det var nesten som en liten Noas Ark.
Framme ble han møtt av landsbyens overhode, og ble tilbydd å bo hos ham og broren og deres familier. Borzoo som selv er vokst opp i en rik familie med tjenere, synst det ble en smule uappetittelig at alle spiste fra samme skål som sto på gulvet, uten bestikk. Og var egentlig ganske lettet over at de hadde redd opp en madrass til ham på taket.
Hovedoppgaven hans fra det militære var at han skulle bygge en skole i byen og bo der, så han satte raskt i gang med å få ferdig sitt eget rom først så han kunne flytte ut. Desverre flyttet han litt for tidlig, for malingen var ennå ikke tørr den første natten, og da han våknet var han helt paralysert og kunne nesten ikke puste av all malingsdampen. Heldigvis kom byens overhode innom og fikk dradd ham ut i frisk luft.
For å få hjelp til å bygge ferdig skolen, kalte han inn hver familie som hadde skolebarn og sa at de skulle bygge et visst antall kvadratmeter vegg hver.Siden ingen hadde tid til å bygge samtidig kom alle når det passet og byggde sin del og resultatet ble at det sto vegger halvferdige overalt og noen plasser var det ikke vegg i det hele tatt siden de familiene ikke hadde vært der ennå. De som var rike hadde bygget høyere vegger enn de andre og med bedre matrialer , så skolen var litt av et syn.
For å lage do, gravde de et hull i gulvet inne og så skulle det renne ut i et kjempestort hull på utsiden, men det tok bare et par uker så var hullet fullt og Borzoo fikk noen ungdommer han var blitt kjent med til å tømme doen. De var veldig glade for denne oppgaven og satte straks igang med å grave. Senere på kvelden brøt helvetet løs. De andre familiene var så fornærmet at disse ungdommene hadde fått all driten for seg selv. Deres unger hadde også drete der og alle ville ha sin del. Borzoo stakkars var helt fortvilet og sjokkert, for ikke visste han at drit var verdifullt og skulle brukes til gjødsel på åkrene deres.
Framme ble han møtt av landsbyens overhode, og ble tilbydd å bo hos ham og broren og deres familier. Borzoo som selv er vokst opp i en rik familie med tjenere, synst det ble en smule uappetittelig at alle spiste fra samme skål som sto på gulvet, uten bestikk. Og var egentlig ganske lettet over at de hadde redd opp en madrass til ham på taket.
Hovedoppgaven hans fra det militære var at han skulle bygge en skole i byen og bo der, så han satte raskt i gang med å få ferdig sitt eget rom først så han kunne flytte ut. Desverre flyttet han litt for tidlig, for malingen var ennå ikke tørr den første natten, og da han våknet var han helt paralysert og kunne nesten ikke puste av all malingsdampen. Heldigvis kom byens overhode innom og fikk dradd ham ut i frisk luft.
For å få hjelp til å bygge ferdig skolen, kalte han inn hver familie som hadde skolebarn og sa at de skulle bygge et visst antall kvadratmeter vegg hver.Siden ingen hadde tid til å bygge samtidig kom alle når det passet og byggde sin del og resultatet ble at det sto vegger halvferdige overalt og noen plasser var det ikke vegg i det hele tatt siden de familiene ikke hadde vært der ennå. De som var rike hadde bygget høyere vegger enn de andre og med bedre matrialer , så skolen var litt av et syn.
For å lage do, gravde de et hull i gulvet inne og så skulle det renne ut i et kjempestort hull på utsiden, men det tok bare et par uker så var hullet fullt og Borzoo fikk noen ungdommer han var blitt kjent med til å tømme doen. De var veldig glade for denne oppgaven og satte straks igang med å grave. Senere på kvelden brøt helvetet løs. De andre familiene var så fornærmet at disse ungdommene hadde fått all driten for seg selv. Deres unger hadde også drete der og alle ville ha sin del. Borzoo stakkars var helt fortvilet og sjokkert, for ikke visste han at drit var verdifullt og skulle brukes til gjødsel på åkrene deres.
tirsdag 25. januar 2011
På sykehjemmet
Før Borzoo ble jordmor var han sykepleier på et sykehjem i Stockholm. Utenfor sykehjemmet var det en fin park og på andre siden lå gamlehjemmet og bak der igjen lå kirkegården. Så det var ganske sentralt kan du si. Mange av de eldre var blitt tvangsflytte fra sine ektefeller, så noen måtte bo på gamlehjemmet mens andre på sykehjemmet, og noen var å finne på kirkegården.
Borzoo syntest dette var fælt og dro igang den ene hagefesten etter den andre og inviterte de på gamlehjemmet også. Jeg tror nok ikke de eldre har hatt det så bra som den gangen han jobbet der. Det vanket både cognac og kaffe og ekteparene fikk ha besøk av hverandre på rommene sine.
Nå fikk jeg nesten dette til å høres ut som et studenthjem for ungdom under 18 år, men sånn er det å være gammel.
Det var to demente venninner som alltid gikk arm i arm i korridoren på hjemmet. Og en dag Borzoo kom på jobb var det noe galt med utseendet deres. De lignet ikke på seg selv, men det gikk ikke å sette fingeren på hva det var som var galt. Helt til de kom til middagen og ingen av dem kunne spise skikkelig, for de hadde byttet gebiss.
Når vi nå er inne på gebiss, så hadde Borzoo en ny innvandrer på jobb en dag, og med tre etasjer å være leder for ble det noe hektisk til tider. Innvandreren var usikker og spurte og grov om alt mulig og utpå kvelden ba Borzoo ham om å rengjøre gebissene til folk. Han tenkte at dette måtte være en enkel oppgave. Men innvandreren spurte om hvordan man gjorde dette og Borzoo svarte ironisk at han skulle vaske de i oppvaskmaskinen. Og det gjorde mannen. Alle gebissene smeltet sammen til en stor klump av tenner og tannkjøtt og det ble bare grøt og suppe på beboerene de neste ukene.
Så, vær aldri ironisk på et annet språk, eller med noen som snakker et annet språk.
Borzoo syntest dette var fælt og dro igang den ene hagefesten etter den andre og inviterte de på gamlehjemmet også. Jeg tror nok ikke de eldre har hatt det så bra som den gangen han jobbet der. Det vanket både cognac og kaffe og ekteparene fikk ha besøk av hverandre på rommene sine.
Nå fikk jeg nesten dette til å høres ut som et studenthjem for ungdom under 18 år, men sånn er det å være gammel.
Det var to demente venninner som alltid gikk arm i arm i korridoren på hjemmet. Og en dag Borzoo kom på jobb var det noe galt med utseendet deres. De lignet ikke på seg selv, men det gikk ikke å sette fingeren på hva det var som var galt. Helt til de kom til middagen og ingen av dem kunne spise skikkelig, for de hadde byttet gebiss.
Når vi nå er inne på gebiss, så hadde Borzoo en ny innvandrer på jobb en dag, og med tre etasjer å være leder for ble det noe hektisk til tider. Innvandreren var usikker og spurte og grov om alt mulig og utpå kvelden ba Borzoo ham om å rengjøre gebissene til folk. Han tenkte at dette måtte være en enkel oppgave. Men innvandreren spurte om hvordan man gjorde dette og Borzoo svarte ironisk at han skulle vaske de i oppvaskmaskinen. Og det gjorde mannen. Alle gebissene smeltet sammen til en stor klump av tenner og tannkjøtt og det ble bare grøt og suppe på beboerene de neste ukene.
Så, vær aldri ironisk på et annet språk, eller med noen som snakker et annet språk.
fredag 21. januar 2011
Hår
Borzoo sitt hår har til alle tider vært et omdiskutert tema. Han har det meste av livet hatt langt hår, og tror at han mister sine krefter om han klipper det. Men det finnes noen få mennesker som likevel har fått han til å klippe seg kort.
Moren min hadde over lengre tid mast om at han burde klippe seg, og en dag barberte han av seg alt håret og lot en hestehale stå igjen midt oppe på bakhodet. Sånn som visse indianere har. Moren min fikk nesten hjerteinfarkt og svigerinnen min kunne ikke stoppe å le, barna hans skjemmtes og det var upopulært på jobb. Det var bare jeg som syntes det var fint.
Før Borzoo ble jordmor, jobbet han på et sykehjem i Stockholm. En morgen han kom inn på rommet til en eldre dame som sikkert trodde at hun hadde dødd i løpet av natten, for hun utbrøt nemlig idet Borzoo trådte inn på rommet iført hvite klær og langt svarthår: Men er det ikke selveste Jesus som kommer på besøk? Da gikk han hjem og klippte seg.
Men den første gangen han var tvunget til å klippe seg var når han reiste inn i militæret. I Iran må alle barbere av seg alt håret før de kommer inn, men Borzoo og kameraten lot det stå igjen ca 1 cm hår over hele hodet. Sersjanten var ikke fornøyd og bad dem barbere av alt til neste dag. Neste morgen sto de så fint oppstillt med ca en halv cm hår til sersjantens store ergrelse. Så han tok en sauesaks og barberte en brei stripe tvers over hodene på dem i håp om at de nå kom til å ta resten selv. Det gjorde de selvfølgelig ikke og neste morgen stillte de begge med brei midtskill og et smil om munnen. Sersjanten ble rasende og tok igjen fatt i sauesaksen og denne gangen barberte han en stripe fra øre til øre. Så nå hadde de hvert sitt kryss på hodet. Sersjanten tenkte at nå så de så latterlige ut at de bare måtte klippe seg, men dengang ei. Neste morgen stod de der igjen med sine kryss på hodet og jeg tror nok at sersjanten innerst inne beundret motet deres der han stod og barberte resten selv.
Moren min hadde over lengre tid mast om at han burde klippe seg, og en dag barberte han av seg alt håret og lot en hestehale stå igjen midt oppe på bakhodet. Sånn som visse indianere har. Moren min fikk nesten hjerteinfarkt og svigerinnen min kunne ikke stoppe å le, barna hans skjemmtes og det var upopulært på jobb. Det var bare jeg som syntes det var fint.
Før Borzoo ble jordmor, jobbet han på et sykehjem i Stockholm. En morgen han kom inn på rommet til en eldre dame som sikkert trodde at hun hadde dødd i løpet av natten, for hun utbrøt nemlig idet Borzoo trådte inn på rommet iført hvite klær og langt svarthår: Men er det ikke selveste Jesus som kommer på besøk? Da gikk han hjem og klippte seg.
Men den første gangen han var tvunget til å klippe seg var når han reiste inn i militæret. I Iran må alle barbere av seg alt håret før de kommer inn, men Borzoo og kameraten lot det stå igjen ca 1 cm hår over hele hodet. Sersjanten var ikke fornøyd og bad dem barbere av alt til neste dag. Neste morgen sto de så fint oppstillt med ca en halv cm hår til sersjantens store ergrelse. Så han tok en sauesaks og barberte en brei stripe tvers over hodene på dem i håp om at de nå kom til å ta resten selv. Det gjorde de selvfølgelig ikke og neste morgen stillte de begge med brei midtskill og et smil om munnen. Sersjanten ble rasende og tok igjen fatt i sauesaksen og denne gangen barberte han en stripe fra øre til øre. Så nå hadde de hvert sitt kryss på hodet. Sersjanten tenkte at nå så de så latterlige ut at de bare måtte klippe seg, men dengang ei. Neste morgen stod de der igjen med sine kryss på hodet og jeg tror nok at sersjanten innerst inne beundret motet deres der han stod og barberte resten selv.
onsdag 19. januar 2011
Ali Baba
Etter et par år i Sverige, møtte Borzoo hun som skulle bli mor til hans 4 barn. Unge og forelsket som de var sprang de ned på rådhuset og giftet seg på hennes 18 årsdag. Og bestemte at en skikkelig vielse ville de ha i Iran. Men som med alle koner, fulgte det også her med en svigermor, og hun var livredd for at han skulle kidnappe datteren i Iran og at hun aldri skulle få se henne igjen.
For å få gifte seg med en muslim i Iran, måtte bruden konvertere til islam, og under vielsen måtte Borzoo oversette det som presen sa. Da han kom til punktet om at hun måtte forstå at alle muslimske menn har rett til å ha 5 koner, fant Borzoo ut at neppe var noe sjakktrekk å oversette dette, så han sa at presten lurte på om hun trivdes i Iran. Og det smilte og nikket hun til, og vielsen fortsatte.
Tilbake i Sverige ville de vente litt med å få barn og skaffet seg en stor og fin papegøye, Ali Baba. Denne papegøyen satt oftest i lampen over spisebordet, og en dag hadde den gnagd rundt hele lampen og den falt rett i suppen med et brak. Når den nå ikke kunne sitte på lampen mer, ble Borzoo sin skulder den nye yndlingsplassen. Og der satt den og drog i ett og ett av Borzoos, den gang, veldig lange hårstrå. Litt som en tanntråd.
Den lærte seg også raskt å både røyke og drikke. Så særlig gammel ble den ikke. Da den døde tilbydde svigermoren seg å hjelpe dem med å bli kvitt den, og tok den med seg og forsvant ut døren. Etterhvert gav sorgen seg og Ali Baba ble glemt. Helt til Borzoo en dag skulle i frysen til svigermoren. Der låg papegøyen. Hun hadde tenkt å stoppe den ut og gi den til datteren til jul. Og Borzoo tenkte i sitt stille sinn at det måtte ha vært tidenes verste julegave.
For å få gifte seg med en muslim i Iran, måtte bruden konvertere til islam, og under vielsen måtte Borzoo oversette det som presen sa. Da han kom til punktet om at hun måtte forstå at alle muslimske menn har rett til å ha 5 koner, fant Borzoo ut at neppe var noe sjakktrekk å oversette dette, så han sa at presten lurte på om hun trivdes i Iran. Og det smilte og nikket hun til, og vielsen fortsatte.
Tilbake i Sverige ville de vente litt med å få barn og skaffet seg en stor og fin papegøye, Ali Baba. Denne papegøyen satt oftest i lampen over spisebordet, og en dag hadde den gnagd rundt hele lampen og den falt rett i suppen med et brak. Når den nå ikke kunne sitte på lampen mer, ble Borzoo sin skulder den nye yndlingsplassen. Og der satt den og drog i ett og ett av Borzoos, den gang, veldig lange hårstrå. Litt som en tanntråd.
Den lærte seg også raskt å både røyke og drikke. Så særlig gammel ble den ikke. Da den døde tilbydde svigermoren seg å hjelpe dem med å bli kvitt den, og tok den med seg og forsvant ut døren. Etterhvert gav sorgen seg og Ali Baba ble glemt. Helt til Borzoo en dag skulle i frysen til svigermoren. Der låg papegøyen. Hun hadde tenkt å stoppe den ut og gi den til datteren til jul. Og Borzoo tenkte i sitt stille sinn at det måtte ha vært tidenes verste julegave.
mandag 17. januar 2011
En liten svipptur til Iran
På flyet ned begynnte han å bli rimelig nervøs for hvordan det skulle bli å komme seg inn i landet, etter så mange år og døyvet nervøsiteten med litt for mange drinker. Flyvertinnene syntes dette var kjempestas, siden det var ingen andre som ville ha servering, med tanke på at de tross alt skulle til et land med totalforbud av alkohol. Og en halv time før landing ble det varslet i høyttalerene på flyet at, nå måtte damene vaske av sminken og ta på seg slør.
Vel framme gikk det rimelig bra å komme gjennom passkontrollen, selv om de syntes at han burde ha funnet seg et bedre yrke. Han rasket til seg en koffert og en eldre mann kom ilende til for å bære den ut av terminalen. I gleden av å treffe sin bror igjen ga Borzoo ved en feiltagelse mannen 50 euro (ca.400kr) i tips. Men han hadde ikke hjerte til å ta de fra ham når han såg det lykkelige ansiktet.
Midt på natten kom de fram til brorens leilighet, og ble sittende noen timer å prate. Så kom Borzoo på at han hadde norsk mat i kofferten og ville ta den fram. Men kofferten var full av dameklær, så det var ingen annen utveg enn å sette seg i bilen tilbake til flyplassen.
Framme på flyplassen ble han mottatt som en konge og alle klemte ham og var veldig hjelpsomme med å finne rett koffert. Han spurte en mann om hvorfor alle var så vennlige, og fikk da til svar at med 50 euro i tips, så var han blitt en populær mann.
Atter en gang ankom de brorens leilighet og da begynnte svigerinnen hans å le av ham. Kofferten hadde hverken lik størrelse eller farge som den han hadde tatt feil av.
Da han kom hjem igjen til Norge, fortalte han denne historien til meg og barna sine, og de lurte på hvilken typisk norsk mat han hadde tatt med til Iran. Og da kom gullkornet: 2 pakker Mexicansk gryte.
fredag 14. januar 2011
Å komme i kontakt med sin feminine side.
Noen sa en gang, at den mest feminine på føden i Odda er Borzoo. Og med sitt lange hår,utallige ringer,armbånd og smykker, kan det jo virke sånn. På våre mange reiser til utlandet er det han som står klistret til smykkeselgerene på gaten og jeg som står i bakgrunnen og venter. Forutenom det, er han en kløpper på å nappe øyenbryn og lakke negler. Ikke på seg selv, vel og merke. Men på sine mange kvinnelige bekjentskaper.
Misforstå meg rett nå.... han er absolutt en ekte mann. Han elsker kickboksing og er en flink handyman og en ekte gentleman. Han pusset forresten opp huset vårt nesten helt alene.
For å finne grunnen til den feminine siden ,må vi gå helt tilbake til hans barndom i Iran. Moren giftet seg med sin store kjærlighet, som 14 åring. Og fikk raskt fire sønner og en datter. De fire guttene var ekstremt aktive og Borzoo er den yngste av dem. De hoppet fra hustak til hustak og skjøt på hverandre med pil og bue. Og de pilene hadde skikkelige metall spisser. Sikkerheten til barna var ikke så prioritert den gangen, hverken her eller der og barnehager fantes ikke. Så da de tre største guttene var begynnt på skolen, ble det nok litt kjedelig for Borzoo å gå hjemme med mora og søsteren og han fant på mye så mye fantestreker at mora ikke orket å ha ham hjemme lenger.
Uten barnehagetilbud ble løsningen å få ham inn på jenteskolen. Og der gikk han et helt år til han ble gammel nok til å begynne på gutteskolen. Det hører med til historien at han tross alt lærte så mye det året at han fikk begynne rett i 2. klasse allikevel. Men med ett år på jenteskolen, så tenker jeg at grunnlaget var lagt liksom.
Misforstå meg rett nå.... han er absolutt en ekte mann. Han elsker kickboksing og er en flink handyman og en ekte gentleman. Han pusset forresten opp huset vårt nesten helt alene.
For å finne grunnen til den feminine siden ,må vi gå helt tilbake til hans barndom i Iran. Moren giftet seg med sin store kjærlighet, som 14 åring. Og fikk raskt fire sønner og en datter. De fire guttene var ekstremt aktive og Borzoo er den yngste av dem. De hoppet fra hustak til hustak og skjøt på hverandre med pil og bue. Og de pilene hadde skikkelige metall spisser. Sikkerheten til barna var ikke så prioritert den gangen, hverken her eller der og barnehager fantes ikke. Så da de tre største guttene var begynnt på skolen, ble det nok litt kjedelig for Borzoo å gå hjemme med mora og søsteren og han fant på mye så mye fantestreker at mora ikke orket å ha ham hjemme lenger.
Uten barnehagetilbud ble løsningen å få ham inn på jenteskolen. Og der gikk han et helt år til han ble gammel nok til å begynne på gutteskolen. Det hører med til historien at han tross alt lærte så mye det året at han fikk begynne rett i 2. klasse allikevel. Men med ett år på jenteskolen, så tenker jeg at grunnlaget var lagt liksom.
tirsdag 11. januar 2011
Språkforvirring
Det er ikke lett å være fra Iran, ha lært seg svensk i voksen alder og så komme til Norge. Blir lett forvirret av sånt. Borzoo, også kjent som hovedpersonen i Goddagmannøkseskaft, har det slik. Ikke bare misforstår han når vi snakker til ham, men også er han veldig flink til ikke å høre etter, så han svarer mer enn gjerne på det han tror du har spurt om.
Det blir mange komiske situasjoner av sånt , og jeg og døtrene hans har en egen bok som vi samler alle hans festlige sitater i, Svarteboken. Den tar vi fram nesten hver gang vi treffes og ler oss ihel. Helt til vi får dårlig samvittighet, for det er jo ikke gøy å bli ledd av i timesvis. Vi hadde nok ikke tålt det noen av oss.
Men noen eksempler kan jeg dele med dere i dag og så sparer jeg resten så jeg kan spe på med utover våren.
Den første dagen Borzoo var på sykehuset i Odda, og det verste sjokket hadde lagt seg for de andre, fikk sjefen ihvertfall forklart at han skulle begynne å jobbe allerede dagen etter, MEN du må jobbe aleina,(Oddisk for alene) sa hun. Det er helt ok svarte Borzoo.
Han skulle begynne kl. 7 om morgenen, og kjenner jeg ham rett, så var han nok der allerede i 6.30 tiden. Nattevakten gikk hjem og der satt han helt alene. Klokken ble 7 og skiftet begynte og fremdeles satt han der alene. Klokken 8 ringte han sjefen irritert og spurte om ikke Aleina skulle komme snart. Nå hadde han ventet en time og ingen Aleina var der og ikke visste han om hun var noe flink heller.
Nå er han vant med å jobbe alene og har etterhvert også begynnt å snakke litt oddisk selv også. Etter noen måneder her i byen kom han stolt hjem og bedyret at han nå snakket norsk med pasientene sine. I Sverige sier vi urinprov, men jeg spør alltid mine pasienter om de har morgontisset med seg. Jeg holdt på å le meg i hel. Mest av det at han hadde spurt alle om de hadde tisset sitt med seg og ingen hadde trekkt en mine når de lirket urinprøven ut av veska si.
Det blir mange komiske situasjoner av sånt , og jeg og døtrene hans har en egen bok som vi samler alle hans festlige sitater i, Svarteboken. Den tar vi fram nesten hver gang vi treffes og ler oss ihel. Helt til vi får dårlig samvittighet, for det er jo ikke gøy å bli ledd av i timesvis. Vi hadde nok ikke tålt det noen av oss.
Men noen eksempler kan jeg dele med dere i dag og så sparer jeg resten så jeg kan spe på med utover våren.
Den første dagen Borzoo var på sykehuset i Odda, og det verste sjokket hadde lagt seg for de andre, fikk sjefen ihvertfall forklart at han skulle begynne å jobbe allerede dagen etter, MEN du må jobbe aleina,(Oddisk for alene) sa hun. Det er helt ok svarte Borzoo.
Han skulle begynne kl. 7 om morgenen, og kjenner jeg ham rett, så var han nok der allerede i 6.30 tiden. Nattevakten gikk hjem og der satt han helt alene. Klokken ble 7 og skiftet begynte og fremdeles satt han der alene. Klokken 8 ringte han sjefen irritert og spurte om ikke Aleina skulle komme snart. Nå hadde han ventet en time og ingen Aleina var der og ikke visste han om hun var noe flink heller.
Nå er han vant med å jobbe alene og har etterhvert også begynnt å snakke litt oddisk selv også. Etter noen måneder her i byen kom han stolt hjem og bedyret at han nå snakket norsk med pasientene sine. I Sverige sier vi urinprov, men jeg spør alltid mine pasienter om de har morgontisset med seg. Jeg holdt på å le meg i hel. Mest av det at han hadde spurt alle om de hadde tisset sitt med seg og ingen hadde trekkt en mine når de lirket urinprøven ut av veska si.
mandag 10. januar 2011
Militærklær i USA
For noen år tilbake, var det moderne med militærklær. Og Borzoo tok den helt ut. Han hadde militær bukser, jakker, t-skjorter, gensere, sokker og boxere. Det var ikke lett å se at han faktisk skiftet klær til stadighet, for alle hadde omtrent samme militære farge og mønster.
Nå hadde det seg slik at Borzoo avtjente sin militærtjeneste i Iran. Og 2 år i militæret der nede, var ingen dans på roser. Så de som avtjente plikten samtidig ,ble veldig gode kamerater. Borzoo var så heldig at han hadde do-tjeneste. Det var en av de bedre jobbene som man kunne ha. Jobben gikk ut på å spa vekk driten fra utedoene, og det hadde vært en enkel jobb, hadde det ikke vært for at det finnes en gruppe religiøse mennesker i Iran som tørker seg bak med steiner.
Året etter ble han utplassert i en liten landsby langt utenfor allfarvei, og i en alder av 19 år fungerte han som lærer, politi, lege,advokat osv. Systemet var nemlig slik at i disse landsbyene der de fleste var analfabeter, så sendte de inn en fra militæret som skulle styre alt.
Vel, for noen år siden ønsket Borzoo å gjenoppta kontakten med sin beste militærvenn og fant ham på internett. Det viste seg at han nå bor i California, og vi ble invitert til å komme på besøk. Dette var midt under valget til George W. Bush, og sikkerheten var høy. For å komme inn på flyet fra Amsterdam til Usa, måtte hver enkelt igjennom et intervju om hva man skulle der, og hvem man skulle til og hvordan man kjente disse personene. Intervjuet gikk greit og vi ankom USA etter en lang, men fin flytur.
Værre skulle det vise seg å komme inn i selve USA. Jeg med mitt blonde, nordiske utseende gikk rett igjennom sensuren, men Borzoo med sitt midt-østen utseende, og kledd i fullt militær antrekk,( ingen smart ide) ble tatt inn til avhør. Etter en stund fikk jeg også komme inn og hjelpe til og tolke, siden Borzoo den gang ikke var så god i Engelsk. Vi fant fort ut at vi ikke kunne fortelle at vi skulle besøke en venn fra militæret som vi ikke hadde sett på over 30 år. Og måtte finne på en annen historie. Navn og fødselsdato på både foreldre og besteforeldre var også et problem, for i Iran har de en helt annen tidsregning enn oss. Til slutt , etter at alle andre suspekte personer var klarerte satt vi og en annen igjen der og var redde for å ikke rekke vårt fly videre til vår venn.
Jeg klarte til slutt å ovebevise vaktene om at han ikke var terrorist og som en siste sikkerhet for USA måtte Borzoo holde hånden på Bibelen og sverge på at han ikke var det. Han måtte også melde seg når han reiste ut av landet igjen, for viss ikke så fikk han aldri mer komme tilbake til USA.
Moralen er: Reis ikke til USA midt under valget iført full militæruniform.
Nå hadde det seg slik at Borzoo avtjente sin militærtjeneste i Iran. Og 2 år i militæret der nede, var ingen dans på roser. Så de som avtjente plikten samtidig ,ble veldig gode kamerater. Borzoo var så heldig at han hadde do-tjeneste. Det var en av de bedre jobbene som man kunne ha. Jobben gikk ut på å spa vekk driten fra utedoene, og det hadde vært en enkel jobb, hadde det ikke vært for at det finnes en gruppe religiøse mennesker i Iran som tørker seg bak med steiner.
Året etter ble han utplassert i en liten landsby langt utenfor allfarvei, og i en alder av 19 år fungerte han som lærer, politi, lege,advokat osv. Systemet var nemlig slik at i disse landsbyene der de fleste var analfabeter, så sendte de inn en fra militæret som skulle styre alt.
Vel, for noen år siden ønsket Borzoo å gjenoppta kontakten med sin beste militærvenn og fant ham på internett. Det viste seg at han nå bor i California, og vi ble invitert til å komme på besøk. Dette var midt under valget til George W. Bush, og sikkerheten var høy. For å komme inn på flyet fra Amsterdam til Usa, måtte hver enkelt igjennom et intervju om hva man skulle der, og hvem man skulle til og hvordan man kjente disse personene. Intervjuet gikk greit og vi ankom USA etter en lang, men fin flytur.
Værre skulle det vise seg å komme inn i selve USA. Jeg med mitt blonde, nordiske utseende gikk rett igjennom sensuren, men Borzoo med sitt midt-østen utseende, og kledd i fullt militær antrekk,( ingen smart ide) ble tatt inn til avhør. Etter en stund fikk jeg også komme inn og hjelpe til og tolke, siden Borzoo den gang ikke var så god i Engelsk. Vi fant fort ut at vi ikke kunne fortelle at vi skulle besøke en venn fra militæret som vi ikke hadde sett på over 30 år. Og måtte finne på en annen historie. Navn og fødselsdato på både foreldre og besteforeldre var også et problem, for i Iran har de en helt annen tidsregning enn oss. Til slutt , etter at alle andre suspekte personer var klarerte satt vi og en annen igjen der og var redde for å ikke rekke vårt fly videre til vår venn.
Jeg klarte til slutt å ovebevise vaktene om at han ikke var terrorist og som en siste sikkerhet for USA måtte Borzoo holde hånden på Bibelen og sverge på at han ikke var det. Han måtte også melde seg når han reiste ut av landet igjen, for viss ikke så fikk han aldri mer komme tilbake til USA.
Moralen er: Reis ikke til USA midt under valget iført full militæruniform.
torsdag 6. januar 2011
Det første møtet.
Det finnes to versjoner av vårt første møte. Borzoo sin og min. Vi kan ta hans først. Den går ganske enkelt ut på at han tok bussen til Odda, og der stod jeg klar på bussholdeplassen og hanket tak i koffertene hans og tok han med hjem. The end.......
Til mor mi fortalte han at vi hadde vært brevvenner over lengre tid og at han derfor hadde kommet til Odda. Hun trodde nesten på det et øyeblikk.
Den virkelige historien er at han satt sammen med Elin Grant og Sølvi Vikne på Hardanger Hotel da jeg entret baren sammen med en venninne. Jeg bestillte en drink og hevet glasset mitt mot ham siden jeg merket blikket hans på meg. Dette er jo 13 år og tilsvarende kilo siden, så det var ganske enkelt å fange en manns oppmerksomhet på den tiden.
Da han gikk inn på toalettet ventet jeg passelig tid før jeg sakte beveget meg i den retningen selv og passerte ham "tilfeldigvis" på vegen. Han inviterte meg da bort til sitt bord og jeg slo meg med med gjengen der. Han holdt meg diskret i hånden under bordet og sa at han ville vente på meg utenfor hotellet. Og så gikk han.
Da fikk jeg fullstendig panikk og fikk med meg venninnen min og vi sneik oss ut og bort på Iris uten at han så oss.
Skjebnen ville likevel at vi traff hverandre igjen ved en annen anledning, og vi er begge overbevist om at det ikke var tilfeldig at han havnet akkurat i Odda. Selv om folk var skeptiske og noen faktisk ekstremt provoserte over forholdet vårt, har vi klart oss gjennom tykt og tynnt i 13 år.
Til mor mi fortalte han at vi hadde vært brevvenner over lengre tid og at han derfor hadde kommet til Odda. Hun trodde nesten på det et øyeblikk.
Den virkelige historien er at han satt sammen med Elin Grant og Sølvi Vikne på Hardanger Hotel da jeg entret baren sammen med en venninne. Jeg bestillte en drink og hevet glasset mitt mot ham siden jeg merket blikket hans på meg. Dette er jo 13 år og tilsvarende kilo siden, så det var ganske enkelt å fange en manns oppmerksomhet på den tiden.
Da han gikk inn på toalettet ventet jeg passelig tid før jeg sakte beveget meg i den retningen selv og passerte ham "tilfeldigvis" på vegen. Han inviterte meg da bort til sitt bord og jeg slo meg med med gjengen der. Han holdt meg diskret i hånden under bordet og sa at han ville vente på meg utenfor hotellet. Og så gikk han.
Da fikk jeg fullstendig panikk og fikk med meg venninnen min og vi sneik oss ut og bort på Iris uten at han så oss.
Skjebnen ville likevel at vi traff hverandre igjen ved en annen anledning, og vi er begge overbevist om at det ikke var tilfeldig at han havnet akkurat i Odda. Selv om folk var skeptiske og noen faktisk ekstremt provoserte over forholdet vårt, har vi klart oss gjennom tykt og tynnt i 13 år.
onsdag 5. januar 2011
Kunsten å finne Odda
Det er en kunst å finne Odda. Enten du kommer fra Bergen, Haugesund eller Oslo, så finnes det ikke et eneste skilt som peker i vår retning. Så dette blir historien om hvordan Borzoo fant oss for første gang.
Fødeavdelingen i Trelleborg ble lagt ned siden de hadde kommet under 1000 fødsler der, og Borzoo trengte ny jobb.
På pur trass startet han , av alle ting, en Godis affær!! Ingenting passer vel dårligere for en rastløs sjel, enn å stå der og selge for 3,50 i smågodt. Så etter 2 mnd. la han ned butikken og søkte på jordmor stillinger i Dubai, Danmark og Odda.
I Dubai måtte han binde seg for ett år , og med 4 barn hjemme synest han det ble for drygt. Deretter reiste han på intervju i Danmark, og smilte og nikket til alt de sa, og reiste seg og takket for seg etter intervjuet. Danskene ble litt paff, siden han hadde jo vært så positiv til å jobbe der under intervjuet. Men sannheten var at han ikke skjønte ett ord som ble sagt og hadde bare jattet med for å få slutt på møtet.
Så ringte de fra Odda. Han ble tilbudt 3 mnd. jobb og fikk starte så raskt som mulig. Han spurte hvor mange fødsler de hadde her og fikk til svar ca 200. Han trodde det var i måneden, og slo til på tilbudet.
Med et lite kart over Østlandet kjørte han inn på DFDS Seaways i Helsingborg, i retning Oslo. Ombord på båten gikk han rundt med kartet og spurte om noen visste hvor Ødda (innvandrerspråk) låg. Ingen visste sikkert, men de fleste trodde det låg mot vest. Så han fikk noen kryss på det lille kartet sitt i, forhåpentligvis rett retning.
Med sitt heller suspekte utseende ble han selvfølgelig stoppet av tollerne på veg ut av båten. Og i frustrasjon over ikke å finne noe smuglergods, kastet de seg over kartet. Det var jo helt opplagt en smuglerrute, med små kryss rundt omkring på Østlandet. Utstyrt med akupunkturnåler ble han nødt til å identifisere seg som jordmor i Odda, og etter en rask telefonsamtale hit, fikk han kjøre videre.
Han stoppet hos Vegvesenet og diverse bensinstasjoner, men ingen visste sikkert hvor Ødda låg. Men fremdeles trodde folk det var lurt å kjøre vestover.
Som sagt så gjort. Og mer og mer øde ble det. Og han tenkte i sitt stille sinn at det var bra han ikke skulle begynne på jobb allerede i morgen, så han hadde tid til å snu. Men etter langt om lenge og lenger enn langt dukket det opp et lite skilt, med Odda kommune på , midt oppe på Haukeli. Og lettelsen var stor.
Og så skjedde det som Jordmor Elin sa i intervjuet, at det trådte inn på føden i Odda, en liten rar mann, nedlesset i smykker og med lang hestehale og skulle være i 3 mnd. som nå er blitt til 13 år.
Fødeavdelingen i Trelleborg ble lagt ned siden de hadde kommet under 1000 fødsler der, og Borzoo trengte ny jobb.
På pur trass startet han , av alle ting, en Godis affær!! Ingenting passer vel dårligere for en rastløs sjel, enn å stå der og selge for 3,50 i smågodt. Så etter 2 mnd. la han ned butikken og søkte på jordmor stillinger i Dubai, Danmark og Odda.
I Dubai måtte han binde seg for ett år , og med 4 barn hjemme synest han det ble for drygt. Deretter reiste han på intervju i Danmark, og smilte og nikket til alt de sa, og reiste seg og takket for seg etter intervjuet. Danskene ble litt paff, siden han hadde jo vært så positiv til å jobbe der under intervjuet. Men sannheten var at han ikke skjønte ett ord som ble sagt og hadde bare jattet med for å få slutt på møtet.
Så ringte de fra Odda. Han ble tilbudt 3 mnd. jobb og fikk starte så raskt som mulig. Han spurte hvor mange fødsler de hadde her og fikk til svar ca 200. Han trodde det var i måneden, og slo til på tilbudet.
Med et lite kart over Østlandet kjørte han inn på DFDS Seaways i Helsingborg, i retning Oslo. Ombord på båten gikk han rundt med kartet og spurte om noen visste hvor Ødda (innvandrerspråk) låg. Ingen visste sikkert, men de fleste trodde det låg mot vest. Så han fikk noen kryss på det lille kartet sitt i, forhåpentligvis rett retning.
Med sitt heller suspekte utseende ble han selvfølgelig stoppet av tollerne på veg ut av båten. Og i frustrasjon over ikke å finne noe smuglergods, kastet de seg over kartet. Det var jo helt opplagt en smuglerrute, med små kryss rundt omkring på Østlandet. Utstyrt med akupunkturnåler ble han nødt til å identifisere seg som jordmor i Odda, og etter en rask telefonsamtale hit, fikk han kjøre videre.
Han stoppet hos Vegvesenet og diverse bensinstasjoner, men ingen visste sikkert hvor Ødda låg. Men fremdeles trodde folk det var lurt å kjøre vestover.
Som sagt så gjort. Og mer og mer øde ble det. Og han tenkte i sitt stille sinn at det var bra han ikke skulle begynne på jobb allerede i morgen, så han hadde tid til å snu. Men etter langt om lenge og lenger enn langt dukket det opp et lite skilt, med Odda kommune på , midt oppe på Haukeli. Og lettelsen var stor.
Og så skjedde det som Jordmor Elin sa i intervjuet, at det trådte inn på føden i Odda, en liten rar mann, nedlesset i smykker og med lang hestehale og skulle være i 3 mnd. som nå er blitt til 13 år.
tirsdag 4. januar 2011
Å bli rik på blogging, pluss en liten avsporing.
Nå har Voe sluttet å blogge , så nå tenker jeg å gripe sjansen. Jeg har hatt bloggen min i 1 mnd. nå og har allerede tjent 10 kr. De tjente jeg på bare 1 dag, så det har tydeligvis gått litt tregt de andre dagene.
Det er faktisk ikke så lenge siden jeg forsto at blogging var et yrke. Ei alenemor var intervjuet på TV om ett eller annet, og der under navnet hennes, der som yrke skulle stå, så sto det blogger. Jeg ble litt paff.....
Tydeligvis er jeg litt for gammel til å helt ha kommet inn i dataverdenen. Det fantes jo ikke datamaskiner når jeg var liten. Så det ligger ikke i blodet liksom. Vi hadde forresten ikke mobil heller, eller noe annet trådløst for den saks skyld.
Vi hadde 1 kanal på TV og det var NRK. Men det var noen på østlandet som fikk inn Svenske kanaler, og det var fantastiske greier for en Odding på 10 år. Da jeg var 17 fikk vi vår første videospiller. Jeg hadde bedre ting å gjøre enn å sitte hjemme med foreldrene mine, så jeg gikk glipp av den første leievideoen. Det var en slags monsterfilm, som var så dårlig at foreldrene mine og bror min lo seg ihel av rulleteksten som var så lang. At så mange hadde vært med på å lage en så dårlig film fant de veldig komisk.
Naboen vår som ikke hadde innlagt telefon de første årene, kom en skjelden gang nedom til oss med 2 kr i hånda og spurte om å få låne telefonen vår. Men etter at de omsider fikk egen telefon, ble det fart på sakene. Snart var det de som var de første i gata med den nyeste teknologien. De fikk Tv-spill først av alle. En svart skjerm med to hvite streker som gikk opp og ned og en hvit prikk som man skulle treffe. Tennis, kalte de det. Det var fantastisk gøy. Siden gikk det slag i slag, med video og parabol og greier. Sånt som vi andre bare kunne drømme om.
Det kjennes som om jeg vokste opp i veldig, veldig gamle dager. Men med mine (hjelp) 41 år, er det vel ikke så lenge siden? Det har skjedd så sykt mye de siste 20 årene. Utviklingen raser, og det som var nytt for et halvt år siden duger ikke i dag.
Ungene vår er av et helt annet kaliber enn vi var. De er teknisk flinke, og vet nok mye mer om verden enn oss, men vi var ute og lekte. Fikk frisk luft og snakket sammen. Og det er ikke dumt det heller.
Det er faktisk ikke så lenge siden jeg forsto at blogging var et yrke. Ei alenemor var intervjuet på TV om ett eller annet, og der under navnet hennes, der som yrke skulle stå, så sto det blogger. Jeg ble litt paff.....
Tydeligvis er jeg litt for gammel til å helt ha kommet inn i dataverdenen. Det fantes jo ikke datamaskiner når jeg var liten. Så det ligger ikke i blodet liksom. Vi hadde forresten ikke mobil heller, eller noe annet trådløst for den saks skyld.
Vi hadde 1 kanal på TV og det var NRK. Men det var noen på østlandet som fikk inn Svenske kanaler, og det var fantastiske greier for en Odding på 10 år. Da jeg var 17 fikk vi vår første videospiller. Jeg hadde bedre ting å gjøre enn å sitte hjemme med foreldrene mine, så jeg gikk glipp av den første leievideoen. Det var en slags monsterfilm, som var så dårlig at foreldrene mine og bror min lo seg ihel av rulleteksten som var så lang. At så mange hadde vært med på å lage en så dårlig film fant de veldig komisk.
Naboen vår som ikke hadde innlagt telefon de første årene, kom en skjelden gang nedom til oss med 2 kr i hånda og spurte om å få låne telefonen vår. Men etter at de omsider fikk egen telefon, ble det fart på sakene. Snart var det de som var de første i gata med den nyeste teknologien. De fikk Tv-spill først av alle. En svart skjerm med to hvite streker som gikk opp og ned og en hvit prikk som man skulle treffe. Tennis, kalte de det. Det var fantastisk gøy. Siden gikk det slag i slag, med video og parabol og greier. Sånt som vi andre bare kunne drømme om.
Det kjennes som om jeg vokste opp i veldig, veldig gamle dager. Men med mine (hjelp) 41 år, er det vel ikke så lenge siden? Det har skjedd så sykt mye de siste 20 årene. Utviklingen raser, og det som var nytt for et halvt år siden duger ikke i dag.
Ungene vår er av et helt annet kaliber enn vi var. De er teknisk flinke, og vet nok mye mer om verden enn oss, men vi var ute og lekte. Fikk frisk luft og snakket sammen. Og det er ikke dumt det heller.
Abonner på:
Innlegg (Atom)