Jordmorstudiet

Etter at Borzoo hadde søkt på jordmorstudiet fikk han en telefon fra skolen om at han kanskje heller burde gå på legestudiet. Han var jo mann og så hadde han 6 i matte. Han forklarte da at i Iran går karakterene opp til 20 så 6 i matte var ikke så mye å skryte av. Dessuten var han skjebnebestemt til å bli jordmor, siden han hadde fått sin gynekologbestefars navn visket i øret da han ble født. Så Borzoo heter faktisk Hassan i øret.
En av de første tingene elevene på jordmorskolen ble utsatt for, var en tur inn på et museum der de hadde samlet misfostre på glass. Det var barn med flere armer og ben, store hoder og svulster. Dette var nok ment som en advarsel om at det ikke bare er fryd og gammen å ta imot barn. Det fikk han også smertelig erfare da han var utplassert på prematuravdelingen en uke av studiet. Der fikk han virkelig se hvor vanskelig det er å holde liv i disse små nurkene, og bad læreren sin om å få slippe å være der, for han kom aldri til å orke å jobbe på en sånn avdeling.
En tur innom patologen var også en del av pensum. En dag de var der, lå det en mann som hadde dødd av lungekreft på bordet. Læreren åpnet lungene og vist fram all tjæren og sykdommen som hadde oppstått av røyking. Borzoo tenkte i sitt stille sinn at nå skulle han slutte å røyke. Det var helt forferdelig å se på og læreren fortsatte med sin skrekkpropaganda helt til det ble pause. Da sa læreren: Nå folkens går vi ut og tar en røyk. Og all motivasjon som Borzoo hadde bygget opp i løpet av timen forsvant med solen og har siden vært borte.
Etter endt studie reiste Borzoo på jordmorseminar, og for første gang i sitt liv følte han seg skikkelig beklemt da han entret rommet med over 1000 kvinner og det ble helt stille i salen over denne rare skapningen som hadde forvillet seg inn der og igjen ble han bedd om å hendvende seg til legeseminaret istedet.
Ikke alltid like greit å være eneste hane i kurven.

Bjørn*2

Borzoo startet sin sykehuskarriere på bånn. Han begynte faktisk som oppvaskhjep på et mentalsykehus. Når skiftet var ferdig pleide han å spille kort eller sjakk med pasientene, med ordre fra høyeste hold om å tape hver gang. Ofte spilte han sjakk med en stor og røslig kar som het Bjørn. Han elsket å spille med Borzoo og drakk konstant på dessertvin.
En dag Borzoo hadde fri, fikk han en telefon fra politiet om å komme til en park. Og synet som møtte ham der var en nesten naken Bjørn med en flaske dessertvin i hånden som folangte å spille sjakk med Borzoo. Han hadde et voldsomt styr med å overtale Bjørn, som stod der i bare underbuksene, om å bli med tilbake til sykehuset, men til slutt gikk det greit.
Den egentlige jobben, var jo som sagt på kjøkkenet på sykehuset og da helst i oppvasken. Hver dag kom det inn store kontainere med mat og det var viktig å få kastet allt om kvelden når man gikk hjem så det ikke skulle lukte. En dag Borzoo kom på jobb luktet det noe helt forferdelig. Han kunne ikke forstå hva det var, men luktet seg fram til at det kom fra kjøleskapet. Der låg det en ostebit som stinket skikkelig, så Borzoo kastet den.
Senere kom en sykepleier også ved navn Bjørn inn og lette etter osten sin. Han spurte Borzoo hvor den var og Borzoo svarte som sant var at den hadde han kastet fordi den var gammel og luktet dårlig. Da svarte Bjørn at det var en spesiell type ost som heter Gammelost og den skal være sånn. Du vet Borzoo, sa han: Gammel ost og flikkans lilla, smakar gått men luktar illa.

Å skille seg ut i mengden

Å være annerledes har alltid være en nødvendighet for Borzoo. Og i Iran gikk det ikke upåaktet henn, at sønnen til ligningssjefen var annerledes. Hele familien kom fra en mindre by som heter Babol. Der vokste Borzoo opp, men pga. farens jobb var de borte fra byen fra han var 13 til 16 år gammel. Da de kom tilbake hadde denne annerledesheten slått ut i full blomst.
Broren bodde i Italia på den tiden og fikk et illsint brev fra sine venner der han ble bedd om å komme hjem og tøyle nykkene til sin lillebror. Men broren svarte at viss ikke faren klarte det så kunne nok ikke han heller.
Borzoo lagde seg fargerike smykker av store kuler, slike som de brukte til å pynte hestene med. Han gikk til en gjeter og kjøpte gjeter kappen hans, som han slang rundt skuldrene og så kjøpte han seg flipp-flopper som han sydde fargerike strikkesokker fast på, og vips så hadde han sko også. Dette antrekket gikk han rundt i gatene med og folk var sjokkerte. Noen så stygt på ham mens andre beundret motet hans.
En dag satt han og kameratene utenfor butikken til hans onkel og drakk te og tøyset høylytt. Det var tid for bønn og bønneropene ljomet ut fra høyttalerene i moskeen. Plutselig hører de mullaen rope ut i hele byen at han har sett en gutt, med smykker av hestekuler, raggsokker på beina, gjeterkappe og langt hår. Og attpåtil  så det ikke ut til at han skjemtes heller. Stakkars foreldre, tordnet han videre. Borzoo og kompisene holdt på å le seg ihjel.
Ikke hjalp det å bli offentlig skjelt ut heller, for noe senere skulle det være den årlige paraden for speiderguttene. Alle gikk i fine speideruniformer med det iranske flagget på armen. Borzoo kunne ikke forstå hvorfor flagget måtte være på armen, så han bandt det rundt ankelen istedet. Stolt som en hane marsjerte han gjennom hele byen med flagget på foten, men da de kom tilbake til skolen sto rektor der sammen med det hemlige politiet. Borzoo ble tatt inn til avhør, for de ville vite hva han hadde imot regimet i landet siden han hadde opponert på den måten. Dette var en svært alvorlig forbrytelse, som Borzoo overhode ikke hadde tenkt på konsekvensene av. Heldigvis var faren en mektig mann i byen og fikk forklart at sønnen bare var en smule eksentrisk og han slapp med skrekken.

Personlig involvert

Iblant skjer det jo også at familie og venner skal ha barn. Da oppstår alltid spørsmålet: Vil vi ha Borzoo som jordmor? Det er jo ganske personlig at han som de har festet med eller tar en opp kaffe med i ny og ne, skal kikke DER NEDE. Noen synst det går helt greit og vil gjerne ha ham under hele graviditeten, mens andre aldri vil slippe ham i nærheten av sine private deler.
Det er vanskelig å tro at den tøysekoppen skal være proff på jobb, men det er han. Jeg har selv ligget i gynekologstolen en gang han skulle sette inn spiral på meg. Ærlig talt så forventet jeg å bli sexuelt trakkasert, men det ble jeg ikke. Jeg ble bahandlet som en hvilken som helst annen pasient. Og det gir trygghet.
En venninne av oss opplevde det samme. Hun hadde panikk for at hun måtte ha Borzoo som jordmor, og begynnte å grine da han dukket opp i døren. Men da vakten hans var over, gråt hun for hun ville ikke at han skulle gå. Så neste gang hun var gravid gikk hun bare til ham og han stillte opp på sin private tid for å ta imot barnet.
Han har tatt imot tre av min brors fire barn. Og da tredje barnet var underveis skulle min bror og hans høygravide kone på cruise med Englandsbåten. Det var altfor nærme termin til at det var trygt for dem å reise, men det var et viktig møte som skulle holdes på båten, så løsningen ble å ta sin private jordfar med. Heldigvis skjedde det ikke noe på turen, forutenom at det var et forrykende uvær.

På fødeavdelingen

På fødeavdelingen skjer det mye rart. Litt forvirring og litt fanteri, men heldigvis mest fantastiske øyeblikk. Det var for eksempel en innvandrerdame som kom til føden med blødning. Borzoo undersøkte henne og fant ut at blødningen kom fra morkaken. Han forklarte kvinnen at en bit av morkaken satt fast og at det var derfor hun blødde. Kvinnen ringte så hjem til sin mor og fortalte at en bit av den kaken som hun hadde spist hjemme hos henne satt fast og hadde forårsaket blødningen og gav all skyld til moren for at ting nesten hadde gått galt.
En annen gang kom det inn en kvinne som hadde blitt gravid selv om hun hadde spiral. Og etter at hun hadde fødd barnet, lette Borzoo etter spiralen. Vanligvis er den i morkaken, og der fant han også denne. Han tok spiralen ut av morkaken og la den diskret i hånden på det nyfødte barnet og la så barnet på magen til moren. Deretter åpnet han "forskrekket" barnets hånd, tok ut spiralen og sa til den nybakte moren at det er ikke rart at du ble gravid, han hadde jo spiralen i hånden! Og forvirret som moren var, trodde hun på dette og ringte hjem og fortalte hvordan hun hadde blitt gravid.
Det er ikke bare pasientene som blir satt ut av Borzoo, av og til er det han som blir satt litt ut. Som for eksempel den gangen det kom inn en fødende kvinne som hadde tatovert et edderkoppspinn på innsiden av låret og ved hver pressrie så det ut som om edderkoppen krøp ut og inn av skjedeåpningen. Da ble det litt vanskelig å holde fokuset på rett plass selv for ham.

Businessmannen

Faren til Borzoo ønsket ikke at barna skulle flytte fra Iran. Han truet med at viss de flyttet så ville han ikke hjelpe til økonomisk. Så da Borzoo ankom Sverige hadde han 140 kroner i lommen. Broren bodde allerede der og Borzoo flyttet inn til ham. Han hadde kommet i kontakt med noen andre Iranere som han kjøpte bilder (tresnitt) av for 10 kr stk og gikk rundt på dørene i Stockholm og solgte dem videre for 15-20 kr. Borzoo kom raskt inn i denne businessen, men syntes inntjeningen var for dårlig, så han kjøpte utstyr og lagde tresnittene selv og trykket bilder. Prisen pr bilde ble nå ca 1 kr og han begynnte å selge de til kompisene for 5 kr og tok markedet fra de Iranerene som hadde startet med dette. Det var selvfølgelig veldig upopulært, men de hadde fremdeles et marked der de solgte trykk av den kjente maleren Michel, som har malt bl.a.gutten med en tåre på anskitet.
Borzoo ville overta også dette markedet og en dag de skulle gå for å kjøpe flere bilder på trykkeriet, fulgte Borzoo etter dem. Han snek seg rundt gatehjørnene i beste spionstil og fant ut hvor trykkeriet lå. Da mennene kom ut fra trykkeriet, gikk Borzoo inn. Han spurte den gamle mannen som trykket hvor mye han solgte bildene for og fikk til svar at det var 40 øre stk. Borzoo tilbydde mannen 1,50 pr stk mot at han ikke skulle selge til noen andre. Og slik sikret han seg enerett på bildene.
Borzoo solgte til alle kompisene sine og gikk så gikk alle rundt og solgte på dørene til folk. De tjente masse penger og levde i sus og dus, men var også flinke til å spare. Borzoo lagde også smykker som han solgte på gaten. Han har også jobbet på kjøkkenet på sykehuset og kjørt svart taxi, altså alt som en innvandrer skal gjøre. Så ingen kan si at han ikke har stått på for å komme seg dit han er i dag.
Egnetlig begynte han sin forretnigsmann karriere allerede som ung gutt i Iran. I byen der han bodde var det en smykkebutikk som gikk veldig dårlig, ingenting ble solgt. Borzoo gikk inn til smykkeselgeren og sa at han kunne lage smykker som de kunne selge i butikken og dele 50/50. Ettersom selgeren ikke hadde noe å tape på dette, gikk han med på det. Borzoo gikk ut i skogen, skar bark fra furutrær og spikket små figurer som han deretter svidde inn mønster på, så hang han dem fast i tynne kjettinger. Smykkene solgte som varmt hvetebrød, og både kjøpmannen og Borzoo var glade.

Betty

Den eneste som jeg noen gang har vært sjalu på var Betty. En av de første ukene Borzoo og jeg var sammen, fortlte han om henne. Det er jo ikke akkurat noe sjekketriks å fortelle om sånt, men det gjorde han. De hadde vært sammen i ett og et halvt år etter at han var skilt fra barnas mor, og forholdet var blitt ufrivillig avsluttet for dem begge. Det hjalp heller ikke på saken at Betty ringte til Borzoo til stadighet.
Det begynte med at Borzoo var singel og skulle reise til Iran. En av hans Iranske venninner i Sverige sendte med noen gaver som han skulle levere til søsteren hennes der nede. Så da han ankom landet ringte han henne og bad henne komme til hans bror for å hente gavene. Og Borzoo falt nesegrus idet han åpnet døren og så denne skapningen. Blondt hår stakk ut fra et slør som var lettere slengt rundt hodet, knall rød lebestift, røde negler og stiletter som stakk ut fra burkaen. Akkurat like rebell som han selv, da ingenting av dette er lov å vise i Iran.
Da ferien nærmet seg slutten, begynte de å snakke om at hun skulle prøve å komme seg til Sverige. Hun var i utgangspunktet gift, men mannen satt i fengsel. Han var ekstremt rik og politiet hadde spanet på familien over lengre tid for å kunne ta ham for økonomisk svindel. Så da han ble tatt viste det seg at alle naboer og tjenere hadde vært spanere og hele deres liv hadde vært en bløff.
Borzoo reiste hjem alene og de holdt kontakten, men overraskelsen var allikevel stor da hun ringte og sa at hun og tre døtre hadde rømt til Tyrkia og at han måtte komme og hente dem i Istanbul. Han kastet seg på første fly og hjalp dem inn i Sverige.
Da de kom dit måtte de melde seg for myndigheten og hadde diktet opp en historie om at de hadde kommet dit etter uker i en lastebil. Det ble ganske fort avslørt at dette ikke var tilfelle siden hun var så fancy kledd og oppførte seg som en diva. Hun kom jo tross alt fra veldig rike kår og klarte ikke å skjule det. Hele dagene gikk med til stelling av utseende og frisørutgiftene var enorme.
De kjempet i 18 mnd for at hun og ungene skulle få bli. Men det gikk ikke. De måtte isåfall gift seg og det ville ikke Borzoo ettersom hun allerede var gift. Så hun ble sendt tilbake til Iran og Borzoo gikk videre i sitt liv med tungt hjerte.  Han reiste til Norge, traff meg og fortalte denne historien, og jeg brukte en del tid på å fordøye den.
Hun sluttet ikke å ringe før han fortalte at det virkelig var alvor mellom oss. Jeg tror nok hun fikk litt sjokk da, siden hennes ego hadde aldri trodd at Borzoo kunne gå videre i livet uten henne.