Hår

Borzoo sitt hår har til alle tider vært et omdiskutert tema. Han har det meste av livet hatt langt hår, og tror at han mister sine krefter om han klipper det. Men det finnes noen få mennesker som likevel har fått han til å klippe seg kort.
Moren min hadde over lengre tid mast om at han burde klippe seg, og en dag barberte han av seg alt håret og lot en hestehale stå igjen midt oppe på bakhodet. Sånn som visse indianere har. Moren min fikk nesten hjerteinfarkt og svigerinnen min kunne ikke stoppe å le, barna hans skjemmtes og det var upopulært på jobb. Det var bare jeg som syntes det var fint. 
Før Borzoo ble jordmor, jobbet han på et sykehjem i Stockholm. En morgen han kom inn på rommet til en eldre dame som sikkert trodde at hun hadde dødd i løpet av natten, for hun utbrøt nemlig idet Borzoo trådte inn på rommet iført hvite klær og langt svarthår: Men er det ikke selveste Jesus som kommer på besøk? Da gikk han hjem og klippte seg.
Men den første gangen han var tvunget til å klippe seg var når han reiste inn i militæret. I Iran må alle barbere av seg alt håret før de kommer inn, men Borzoo og kameraten lot det stå igjen ca 1 cm hår over hele hodet. Sersjanten var ikke fornøyd og bad dem barbere av alt til neste dag. Neste morgen sto de så fint oppstillt med ca en halv cm hår til sersjantens store ergrelse. Så han tok en sauesaks og barberte en brei stripe tvers over hodene på dem i håp om at de nå kom til å ta resten selv. Det gjorde de selvfølgelig ikke og neste morgen stillte de begge med brei midtskill og et smil om munnen. Sersjanten ble rasende og tok igjen fatt i sauesaksen og denne gangen barberte han en stripe fra øre til øre. Så nå hadde de hvert sitt kryss på hodet. Sersjanten tenkte at nå så de så latterlige ut at de bare måtte klippe seg, men dengang ei. Neste morgen stod de der igjen med sine kryss på hodet og jeg tror nok at sersjanten innerst inne beundret motet deres der han stod og barberte resten selv.