Å komme i kontakt med sin feminine side.

Noen sa en gang, at den mest feminine på føden i Odda er Borzoo. Og med sitt lange hår,utallige  ringer,armbånd og smykker, kan det jo virke sånn. På våre mange reiser til utlandet er det han som står klistret til smykkeselgerene på gaten og jeg som står i bakgrunnen og venter. Forutenom det, er han en kløpper på å nappe øyenbryn og lakke negler. Ikke på seg selv, vel og merke. Men på sine mange kvinnelige bekjentskaper.
Misforstå meg rett nå.... han er absolutt en ekte mann. Han elsker kickboksing og er en flink handyman og en ekte gentleman. Han pusset forresten opp huset vårt nesten helt alene.
For å finne grunnen til den feminine siden ,må vi gå helt tilbake til hans barndom i Iran. Moren giftet seg med sin store kjærlighet, som 14 åring. Og fikk raskt fire sønner og en datter. De fire guttene var ekstremt aktive og Borzoo er den yngste av dem.  De hoppet fra hustak til hustak og skjøt på hverandre med pil og bue. Og de pilene hadde skikkelige metall spisser. Sikkerheten til barna var ikke så prioritert den gangen, hverken her eller der og barnehager fantes ikke. Så da de tre største guttene var begynnt på skolen, ble det nok litt kjedelig for Borzoo å gå hjemme med mora og søsteren og han fant på mye så mye fantestreker at mora ikke orket å ha ham hjemme lenger.
Uten barnehagetilbud ble løsningen å få ham inn på jenteskolen. Og der gikk han et helt år til han ble gammel nok til å begynne på gutteskolen. Det hører med til historien at han tross alt lærte så mye det året at han fikk begynne rett i 2. klasse allikevel. Men med ett år på jenteskolen, så tenker jeg at grunnlaget var lagt liksom.