For noen år tilbake, var det moderne med militærklær. Og Borzoo tok den helt ut. Han hadde militær bukser, jakker, t-skjorter, gensere, sokker og boxere. Det var ikke lett å se at han faktisk skiftet klær til stadighet, for alle hadde omtrent samme militære farge og mønster.
Nå hadde det seg slik at Borzoo avtjente sin militærtjeneste i Iran. Og 2 år i militæret der nede, var ingen dans på roser. Så de som avtjente plikten samtidig ,ble veldig gode kamerater. Borzoo var så heldig at han hadde do-tjeneste. Det var en av de bedre jobbene som man kunne ha. Jobben gikk ut på å spa vekk driten fra utedoene, og det hadde vært en enkel jobb, hadde det ikke vært for at det finnes en gruppe religiøse mennesker i Iran som tørker seg bak med steiner.
Året etter ble han utplassert i en liten landsby langt utenfor allfarvei, og i en alder av 19 år fungerte han som lærer, politi, lege,advokat osv. Systemet var nemlig slik at i disse landsbyene der de fleste var analfabeter, så sendte de inn en fra militæret som skulle styre alt.
Vel, for noen år siden ønsket Borzoo å gjenoppta kontakten med sin beste militærvenn og fant ham på internett. Det viste seg at han nå bor i California, og vi ble invitert til å komme på besøk. Dette var midt under valget til George W. Bush, og sikkerheten var høy. For å komme inn på flyet fra Amsterdam til Usa, måtte hver enkelt igjennom et intervju om hva man skulle der, og hvem man skulle til og hvordan man kjente disse personene. Intervjuet gikk greit og vi ankom USA etter en lang, men fin flytur.
Værre skulle det vise seg å komme inn i selve USA. Jeg med mitt blonde, nordiske utseende gikk rett igjennom sensuren, men Borzoo med sitt midt-østen utseende, og kledd i fullt militær antrekk,( ingen smart ide) ble tatt inn til avhør. Etter en stund fikk jeg også komme inn og hjelpe til og tolke, siden Borzoo den gang ikke var så god i Engelsk. Vi fant fort ut at vi ikke kunne fortelle at vi skulle besøke en venn fra militæret som vi ikke hadde sett på over 30 år. Og måtte finne på en annen historie. Navn og fødselsdato på både foreldre og besteforeldre var også et problem, for i Iran har de en helt annen tidsregning enn oss. Til slutt , etter at alle andre suspekte personer var klarerte satt vi og en annen igjen der og var redde for å ikke rekke vårt fly videre til vår venn.
Jeg klarte til slutt å ovebevise vaktene om at han ikke var terrorist og som en siste sikkerhet for USA måtte Borzoo holde hånden på Bibelen og sverge på at han ikke var det. Han måtte også melde seg når han reiste ut av landet igjen, for viss ikke så fikk han aldri mer komme tilbake til USA.
Moralen er: Reis ikke til USA midt under valget iført full militæruniform.
Hahahahahaha! Skoene og!!!
SvarSlett